Content-Length: 80519 | pFad | https://snl.no/kepal%C3%B8k

kepaløk – Store norske leksikon
Ulike typer dyrket kepaløk: Rød, gul og hvit kepaløk med rund fasong.
Ulike typer dyrket kepaløk: Rød, gul og hvit kepaløk med rund fasong.
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Global produksjon av gul løk, rødløk, sjalottløk og annen tørket kepaløk

tidspunkt tonn
1961 13913968.0
1962 14014801.0
1963 14217982.0
1964 14362763.0
1965 14613696.0
1966 15018060.0
1967 15913674.0
1968 16126559.0
1969 16816682.0
1970 16398556.0
1971 17166091.0
1972 16792919.0
1973 17829676.0
1974 18791359.0
1975 18347163.0
1976 19084312.0
1977 21001213.0
1978 21859306.0
1979 22583610.0
1980 21999827.0
1981 22995559.0
1982 24626259.0
1983 24374929.0
1984 25682301.0
1985 26802020.0
1986 27453851.0
1987 28370067.0
1988 28902435.0
1989 28866815.0
1990 30095913.0
1991 32027354.83
1992 34024845.28
1993 34803433.52
1994 36435001.22
1995 39814186.7
1996 41045987.16
1997 40975800.48
1998 45677385.08
1999 49049587.96
2000 49974082.52
2001 52045241.4
2002 52769661.72
2003 56324699.65
2004 62485126.61
2005 65810360.85
2006 68226593.27
2007 73871246.71
2008 75097884.47
2009 74469517.4
2010 79258577.97
2011 84795746.71
2012 82693525.3
2013 84910689.47
2014 89548424.53
2015 91689269.64
2016 94961918.39
2017 97200087.67
2018 97516661.48
2019 99783610.54
2020 104722435.73
2021 107957595.45
2022 111503046.58
2023 111273599.9
Kilde: FAOSTAT

Global produksjon av vårløk og annen fersk kepaløk

tidspunkt tonn
1961 871594.0
1962 981411.0
1963 1061018.0
1964 1164370.0
1965 1170266.0
1966 1201791.0
1967 1222975.0
1968 1259796.0
1969 1337426.0
1970 1329878.0
1971 1339097.0
1972 1331958.0
1973 1272482.0
1974 1296882.0
1975 1402561.0
1976 1400468.0
1977 1590609.0
1978 1612411.0
1979 1924511.0
1980 1924840.0
1981 1967041.0
1982 2062050.0
1983 1990417.0
1984 2195105.0
1985 2299935.0
1986 2442173.0
1987 2297031.0
1988 2401073.0
1989 2415114.0
1990 2509379.0
1991 2783693.06
1992 2826619.67
1993 2899547.6
1994 3149095.83
1995 3263875.53
1996 3288769.45
1997 3302685.47
1998 3215995.73
1999 3413233.45
2000 3673944.04
2001 3964500.23
2002 4055732.05
2003 4130038.61
2004 4439112.31
2005 4204383.5
2006 4580416.28
2007 4528855.56
2008 4716410.36
2009 4752801.29
2010 4711670.2
2011 4938114.94
2012 4901081.15
2013 4971597.37
2014 4782919.3
2015 4910968.12
2016 5044563.03
2017 5192060.88
2018 5103141.36
2019 4895688.54
2020 5058417.05
2021 5097526.56
2022 4889848.65
2023 5068323.93
Kilde: FAOSTAT

Kepaløk er en planteart som hører til løkslekten. Det er den vanligste formen for matløk i Norge og brukes som grønnsak og krydder. Kepaløk er en gammel kulturplante og det er utviklet mange sorter med ulik form, farge og størrelse. Rød løk, gul løk, sjalottløk og hvit kepaløk er ulike sorter kepaløk. Vårløk er en hvit kepaløk som er høstet før markert løkdannelse.

Faktaboks

Også kjent som
hageløk
Vitenskapelig navn
Allium cepa
Beskrevet av
Carl von Linné
Årlig global produksjon
4,6 millioner tonn (2021)
Årlig norsk produksjon
29 300 tonn (2021)

Beskrivelse

Kepaløk er en toårig urt. Bladene er trinne og hule, alle kommer fra løken. Planten kan bli opp til en meter. Første år dannes løken og stengelen, men den blomstrer ikke før andre året. Den høstes vanligvis første året fordi den dyrkes på grunn av løken, ikke blomsten. De hvite eller gule blomstene danner en kuleformet blomsterstand som ofte setter yngleknopper.

Sorter

Det finnes mange sorter kepaløk:

  • Bunteløk kan være hvit eller rød og mangler tørt ytterskall.
  • Flatløk eller borretaneløk er små og flate.
  • Hvit, gul og rød kepaløk har navn etter fargen på skall og til dels løkskjell.
  • Salatløk mangler tørt ytterskall og er stor og saftig.
  • Stjerneløk eller delikatesseløk er små og gule.
  • Sølvløk er små og hvite, og små sølvløk kalles også sylteløk.
  • Hvit kepaløk som høstes før markert løkdannelse, kalles vårløk.
  • Sjalottløk er en varietet av kepaløk.
  • Luftløk er en hybrid mellom kepaløk og pipeløk.

Bruk

Fransk Løksuppe
Fransk løksuppe er en populær rett.
Av .

Løk anvendes både som krydder og grønnsak. Den kan brukes rå, kokt, stekt eller tørket og er en anvendelig smakstilsetning i de fleste retter. Løken endrer smak ved steking eller koking og blir mildere, søtere og mer aromatisk. Ved koking av buljong og kraft er løk uunnværlig, men også i sauser, salater og allslags gryteretter er løk en viktig ingrediens.

Fersk, knust løk er vanlig i kryddersauser, og tørket løk (løkpulver) anvendes i en rekke krydderblandinger. Tørket løk minner om hvitløk i smaken.

Sjalottløk, som er mildere og mer aromatisk, er en selvfølge i franske rødvinssauser. Den egner seg ikke godt for steking, da den lett blir bitter. I oppskrifter fra Østen er sjalottløk å foretrekke, da den likner mer på asiatiske løktyper enn vanlig løk.

Vårløk brukes helst i frisk tilstand i salater og som garnityr eller tilsettes mot slutten av koketiden.

Næringsinnhold

Kepaløk inneholder cirka 7 milligram vitamin C, 210 milligram kalium, 2,1 gram kostfiber, 88 prosent vann og 170 kilojoule tilført energi per 100 gram spiselig vare.

Dyrking

Den stiller store krav til jord og temperatur om den skal nå full utvikling, og kan i større målestokk bare dyrkes i de varmeste strøkene i Norge. Men den er funnet forvillet også på Svalbard (Barentsburg).

Vanlig løk finnes bare i dyrket tilstand.

Systematikk

Kepaløk er en art i løkslekta som hører til påskeliljefamilien. Inntil nylig var løkslekta regnet som en egen familie, løkfamilien (Allliaceae).

Nivå Vitenskapelig navn Norsk navn
Rike Plantae planteriket
Rekke Magnoliophyta blomsterplanter, dekkfrøete planter, dekkfrøingar
Klasse Monocots enfrøbladete planter
Orden Asparagales aspargesordenen
Familie Amaryllidaceae løkfamilien, laukfamilien, påskeliljefamilien, amaryllisfamilien
Slekt Allium laukslekta, løkslekta
Art Allium cepa kepaløk, hagelauk, kepalauk, hageløk

Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).

Historikk

Kepaløk er en gammel kulturplante som stammer fra Vest-Asia, den har vært dyrket i over 7000 år.

Kulturhistorie

Litteratur og film

Mot slutten av Henrik Ibsens skuespill Peer Gynt, er det en scene som er kjent som "løkscenen". Hovedpersonen holder her frem en løk og beskriver sin egen identitet som lag på lag, men ingen kjerne. Dette litterære bildet har blitt kommentert og brukt av mange andre manusforfattere. I animasjonsfilmen Shrek, sammenligner hovedpersonen trollene med løkene, men på en positiv måte, ved at de har mange lag.

IT

Innen informasjonsteknologi er løk-ruting en teknikk for å anonymisere kommunikasjon.

Slang

Løk har også vært brukt som slanguttrykk for penger.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Allium cepa
Artsdatabanken-ID
99406
GBIF-ID
2857697

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg








ApplySandwichStrip

pFad - (p)hone/(F)rame/(a)nonymizer/(d)eclutterfier!      Saves Data!


--- a PPN by Garber Painting Akron. With Image Size Reduction included!

Fetched URL: https://snl.no/kepal%C3%B8k

Alternative Proxies:

Alternative Proxy

pFad Proxy

pFad v3 Proxy

pFad v4 Proxy