Konjunktur er en betegnelse på den økonomiske situasjonen i et land, en gruppe av land eller spesielle næringer. Den engelske betegnelsen er business cycles.

Politikken som tar sikte på å regulere og avdempe effektene av konjunkturene kalles konjunkturpolitikk, eller motkonjunkturpolitikk.

Den alminnelige konjunkturen har, særlig i moderne tid, gjennomgått forholdsvis regelmessige vekslinger. Oppgangskonjunkturer med sterk stigning i den økonomiske aktiviteten slår om i nedgangskonjunktur når produksjonskapasiteten er blitt fullt utnyttet, eller til og med før dette. Omslaget kan skje ved en plutselig krise.

I nedgangskonjunkturer ligger produksjonen gjennom en periode under gjennomsnittet, men blir avløst av ny konjunkturoppgang. På grunn av de forskjellige bedrifters og gruppers sterke avhengighet av hverandre, vil både opp- og nedgangstendensen spre seg raskt til alle grener av det økonomiske livet, og fra land til land.

Konjunkturutviklingen viser seg gjerne først i aksjekurser og liknende, og i råvarepriser, men slår etter hvert ut i sysselsetting og produksjon.

Tidligere kunne det alminnelige prisnivået bli sterkt påvirket både oppover og nedover. I mellomkrigstiden førte konjunkturnedgang til større utslag i sysselsetting og produksjon enn tidligere.

Man har ment å kunne konstatere en forholdsvis stor regelmessighet i konjunkturbevegelsene. Det har vært fremsatt en rekke konjunkturteorier til forklaring både av regelmessigheten og utslagenes størrelse, men problemene er ikke avklart (se kondratjevbølger).