Krypton brukes sammen med nitrogen og argon som fyllgass i glødelamper. Fyllgassen bidrar til å redusere fordampningen av wolframtrådene. I lysrør brukes krypton sammen med argon for å øke lysutbyttet. I spesiallamper, for eksempel til fotografering, brukes krypton på grunn av det intense hvite lyset som det sender ut når filamenttemperaturen økes. Krypton brukes også i elektriske lysbuelamper som har et lys med særlig evne til å trenge gjennom tåke.

Krypton sin dårlige varmeledningsevne gjør at den kan brukes som isolasjonsgass i vinduer og til kjøling. I praksis brukes imidlertid heller lettere edelgasser som argon, på grunn av den høye prisen på krypton.

Den radioaktive isotopen ⁸⁵Kr har en halveringstid på 10,76 år, og brukes i spesielle lamper som avgir lys i flere år. Lampene er belagt innvendig med et tynt belegg av en fosfor. Fosforene aktiveres med stråling fra kryptonisotopen og avgir lys så lenge kryptons aktivitet er tilstrekkelig høy.

Under den kalde krigen ble nivået av ⁸⁵Kr i atmosfæren brukt til å estimere produksjonen av kjernefysisk materiale i Østblokken, ved at man sammenlignet med mengden ⁸⁵Kr som ble dannet fra virksomhet i Vestblokken.

I perioden 1960–1967 ble lengdeenheten meter definert ut fra bølgelengden for en linje i spekteret til kryptonisotopen ⁸⁶Kr.

Krypton forekommer i naturen hovedsakelig i atmosfæren. Gassen utgjør 1,14 ppm av tørr luft i den nedre delen av atmosfæren. Den forekommer også i naturgasser og gasser fra varme kilder og vulkaner. I tillegg finnes krypton i bitte små mengder i verdenshavene.

Krypton kan også finnes i meteoritter.

Krypton ble oppdaget av den skotske kjemikeren William Ramsay og den engelske kjemikeren Morris W. Travers (1872–1961) i 1898 i flytende luft i en rest som ble tilbake etter inndamping nesten til tørrhet. De kalte grunnstoffet krypton etter gresk kryptos, fordi det var «skjult» bak argon.

Krypton fremstilles kommersielt ved fraksjonert destillasjon av oksygenfraksjonen av flytende luft. Som et siste trinn i prosessen blir edelgassene krypton og xenon skilt fra hverandre. Siden konsentrasjonen av krypton i luft er liten, trenger man rundt 500 kg luft for å produsere ett gram krypton.

I tillegg dannes krypton ved fisjon av uran og plutonium i kjernekraftverk. Her dannes både den stabile isotopen og flere ustabile radioaktive isotoper.

Ved temperaturer på over –152 °C er krypton en enatomig gass uten farge, lukt og smak. Krypton er den letteste av edelgassene som inngår i kjemiske forbindelser.

• grunnstoff
• edelgassene
• periodesystemet

• Periodesystemet.no: krypton