Vanlig luftfuktighet utendørs på våre breddegrader er mellom 50 og 90 prosent. Det er tørrest luft om våren, og man kan oppleve verdier på under 20 prosent. Luftfuktigheten utendørs kan i fuktig vær komme nær 100 prosent.

Instrumenter som måler luftens innhold av fuktighet kalles hygrometer og psykrometer.

Absolutt fuktighet angir hvor mange gram vanndamp det er per kubikkmeter luft. Dette kalles også vanndamptetthet. Blandingsforholdet angir antall gram vanndamp per kubikkmeter tørr luft.

Luftfuktigheten kan angis ved vanndamptrykket. Det vil si det trykket vanndampen ville utøvd dersom den var alene. Trykket en gass ville utøvd alene kalles partialtrykk.

Når trykket i en gass (for eksempel vanndamp) ved en gitt temperatur er slik at det er likevekt mellom fordamping og kondensering, er metningstrykk oppnådd.

Vanndampens metningstrykk ansees som en teoretisk «grense» for hvor mye vanndamp luften kan inneholde ved en gitt temperatur.

Metningstrykket øker med lufttemperaturen (fordi høye temperaturer favoriserer fordamping). Dette innebærer at varm luft kan inneholde mer fuktighet enn kald luft.

Forholdet mellom vanndamptrykket og metningstrykket (ved samme temperatur) kalles relativ fuktighet. Når luftfuktigheten angis i prosent, er det mest sannsynlig relativ fuktighet det er snakk om.

Relativ fuktighet = (vanndamptrykk/metningstrykk) * 100.

100 prosent luftfuktighet vil si at vanndamptrykket er det samme som metningstrykket. Lufta er da mettet med vanndamp. Fortsetter tilførselen av fuktighet, vil kondensering overgå fordamping, og det dannes skydråper eller regndråper.

Lufttrykk kan også ha en påvirkning på relativ fuktighet, men ved bakkenivå er dette typisk av mindre betydning enn temperaturendringer (se over). For eksempel kan høyere lufttrykk gi en økning i temperatur på grunn av kompresjon av luften, slik at den kan holde på mer vanndamp. Andre forhold vil i de fleste sammenhenger vil være viktigere enn endringen i lufttrykket i seg selv. Ved høytrykk er det oftere klarvær og sol, og om sommeren vil det gi varmere luft. Et skifte fra høytrykk til lavtrykk vil oftest gi en endring i vind og tilføre nye luftmasser, som kan ha stor betydning på absolutt og relativ fuktighet.

Duggpunktstemperatur er den temperaturen lufta må avkjøles til for å oppnå metning. Forskjellen på faktisk temperatur og duggpunktstemperatur (kalt duggpunktsdepresjon) er en god indikator på luftfuktigheten.

Helt nær en flate er metningstrykket bestemt av flatetemperaturen, og luften er mettet dersom flaten er fuktig. Dersom vanndamptrykket et par meter over flaten er lavere enn dette vil det fordampe fra flaten, ved høyere vanndamptrykk skjer en kondensasjon; begge prosesser øker med vindhastighet og damptrykkforskjell. Derfor fordamper fukt fra bakken når den varmes opp av solen, mens den kondenserer på kalde varer fra kjøleskapet selv om luften ellers er tørr. Dugg og rim opptrer ved avkjøling av bakken gjennom strålingstap om natten.

• metningstrykk
• følt temperatur
• luftfuktighet og inneklima