Mensuralmusikk er musikk hvor tonenes varighet (mensur) er nøyaktig angitt. Uttrykket brukes i alminnelighet om den flerstemmige musikken i tiden 1250–1600, som ble notert med mensuralnoter. I motsetning til de eldre notesystemene neumer og koralnoter, anga mensuralnotene både tonehøyde og tidsverdi. Inntil cirka 1450 ble fem verdier anvendt: maxima, longa, brevis, semibrevis, minima.