Mikrohistorie er historieskriving som tar utgangspunkt i et godt dokumentert enkeltmenneske, lokalsamfunn eller enkeltsak for å si noe om generelle forhold der man ellers mangler kilder.

Mikrohistorie ble utviklet på 1960- og 1970-tallet av italienske og franske historikere som lette etter måter å utforske livene til alminnelige mennesker, som vanligvis hadde etterlatt seg få eller ingen spor i skriftlige kilder i middelalderen og tidlig moderne tid. Mikrohistorien løste dette problemet ved å bruke de omfangsrike kildene som ble produsert rundt noen få spesielle rettssaker. Disse som gir et enestående innblikk i alminnelige menneskers dagligliv, verdier, tro og forhold til hverandre.

Ut fra denne kunnskapen om noen enkeltmennesker mente man å kunne skrive historien sett nedenfra, i stedet for ovenfra på de rike og mektiges premisser, noe tradisjonell historieskriving ble kritisert for å gjøre. Kjente utøvere av mikrohistorie er Carlo Ginzburg, Emanuel Le Roy Ladurie og Giovanna Fiume.