Nordpadda er en klumpet padde med tørr hud dekket av mange vorter. Dette skiller den fra froskene som har glatt, fuktig hud. Totallengden for hannen er 5,3–7,8 centimeter. Hunnen er større, og kan bli 7,7–12 centimeter, iblant også mer.

Kroppen er nesten ensfarget lysebrun-gråbrun. Buken er skittenhvit. Øynene har en karakteristisk rødlig regnbuehinne (iris) med en oval vannrett pupill. I nakken har nordpadder to oppsvulmede, store kjertler, de såkalte parotidekjertlene, en på hver side. Disse produserer gift (bufotin).

Bakbeina er kortere enn hos frosker, noe som gjør at nordpaddene i større grad beveger seg ved å kravle på bakken enn ved å hoppe. Hannen har et grovt kallesignal som kan høres på lang avstand, og i tillegg en mer klynkende lyd.

Arten er utbredt over store deler av Europa, Nord-Afrika og deler av Asia østover til Kina og Japan. I Norge finnes den i sørøstlige deler av landet nordover til Rendalen. Dessuten er den utbredt langs kysten av Sørlandet og Vestlandet til Midt-Norge. Langs kysten av Nordland opptrer den mer spredt, nord til Dønna. Den er også observert i Hamarøy. Innenfor utbredelsesområdet forekommer den på mange øyer.

Nordpadda forekommer fortrinnsvis i kystlandskap, tilknyttet kulturmark eller i lavereliggende skoger, også på forholdsvis tørre steder. Man kan også finne den i viker av større innsjøer, gjerne sammen med fisk. På grunn av giften den produserer, blir verken voksne eller rumpetroll spist av rovfisk. Froskerumpetroll blir derimot spist av fisk. Dermed blir paddenes næringskonkurrenter eliminert og de slipper konkurransen med de andre amfibiene.

Høydegrensen ligger cirka 1000 meter over havet. I yngledammen foretrekker den rik vegetasjon av for eksempel bukkeblad og takrør. Disse vannplantene er solide, og paddene vikler eggsnorene sine rundt dem. Arten kan også opptre i brakkvann og kan yngle i vann med inntil 6–7 promille salt.

Utenfor forplantningstiden kan nordpadden vandre betydelige avstander over land. En typisk nordpadde beveger seg gjerne 500–1000 meter fra dammen, men vandringer opptil 4 kilometer er også kjent. Om vinteren oppsøker den frostfrie steder på bakken, enten i naturlige eller i selvgravde hulrom under overflaten.

Kunnskapsgrunnlaget om nordpaddas bestandsutvikling er foreløpig dårlig, men arten er likevel oppført som livskraftig i den norske rødlista. I enkelte områder har den hatt en markert tilbakegang, for eksempel dokumentert på Hvaler i 1970–1980-årene. De viktigste truslene mot arten er habitatødeleggelse og forurensning i vann og på land, for eksempel sprøytemidler i landbruket.

I og med at nordpadda beveger seg så langsomt på land, blir et betydelig antall overkjørt på trafikkerte veger. Det er beregnet at kryssing av en veg med en bil som passerer i minuttet, kan drepe 80 prosent av paddene, derav uttrykket «paddeflat». Etablering av amfibietunneler under vegbanen kan redusere denne dødeligheten.

Nordpadda er mest aktiv om natta, og den kan med letthet fange byttedyr i mørket. Predatorer som prøver å spise padder blir forgiftet, og det er dokumentert alvorlig forgiftning hos både katter og hunder etter fortæring av padder. Giftsekretene i huden kan muligens også beskytte paddene mot infeksjoner.

I naturen lever de fleste nordpadder i 7–10 år. Rekordnoteringen i naturen er imidlertid 36 år, og det påstås at den kan leve 50 år i fangenskap.

Nordpadda endrer kosthold fra rumpetroll til voksen. Som rumpetroll er den algespiser, som voksen er den et rovdyr. Mikroskopiske alger i vannet filtreres av rumpetrollene. Når de små, nyforvandlede paddene går på land, spiser de mest midd og spretthaler. Etter hvert som de vokser, blir større insekter som maur og bladlus inkludert i kosten. Større ungdyr og voksne spiser gjerne edderkopper, teger, løpebiller og tusenbein. Arten spiser kun byttedyr som beveger seg.

Kjønnsmoden alder for nordpadder er minst 3 år for hanner og 4–5 år for hunner. Om våren vandrer paddene til vann og dammer for å gyte. Når hunnene nærmer seg yngledammen, blir de gjerne møtt av hanner på land. En av hannene klamrer seg da fast til ryggen til hunnen med et grep kjent som amplexus, og blir båret på hunnens rygg fram til dammen. Ofte vil flere hanner konkurrere om å få et slikt grep rundt hunnen, noe som fører til at en enkelt hunn kan bli dekket av en hel klynge med hanner. I vannet kan dette føre til at hunnen blir så tynget ned at hun ikke klarer å svømme til overflaten for å puste og kan drukne.

Hver hunn legger mellom 1200 og 6800 egg, avhengig av hunnens størrelse. Eggene legges som to lange eggsnorer, én fra hver eggleder, og befruktes av hannen som sitter på hunnens rygg. De nylagte eggsnorene er noen få millimeter tykke, men i vannet sveller de og får en tykkelse på 5–8 millimeter. Hver eggkjerne har en diameter på 1,4–2 millimeter. Eggsnorene, som kan bli mellom 1 og 5 meter lange, vikles ofte rundt plantestengler, noe som sikrer at de holdes på plass.

Eggene klekkes etter 1-2 uker avhengig av vanntemperaturen. De nyklekte rumpetrollene er helt svarte og måler 3–6 millimeter. Rumpetrollene svømmer gjerne samlet i tette stimer. Utpå sensommeren gjennomgår de en metamorfose, forvandles til små pader og går på land. Da har de blitt 8–13 millimeter lange.

• padder
• ekte frosker
• amfibier
• amfibier og reptiler i Norge