Ruthenium blir brukt som legeringsmetall for platina og palladium for å øke hardheten. Slike legeringer har stor slitestyrke og er bestandige mot korrosjon. Derfor brukes de i elektriske kontakter, motstander på elektroniske brikker, spinndyser for kunstsilke og annet. Palladium-ruthenium-legeringer med 4,5 prosent ruthenium brukes i smykker og i tannteknikk.

Ruthenium brukes også i legeringer med titan, og som overflatebelegg.

Ruthenium er det sjeldneste av platinametallene. Man kan finne det rent i svært små mengder sammen med de øvrige platinametallene. Det finnes også i det meget sjeldne mineralet lauritt, som har kjemisk formel RuS₂. Det finnes også ruthenium-arsen-sulfider og ruthenium-nikkel-arsenider av en viss betydning.

Disse små forekomstene er ikke drivverdige idag. Ruthenium produseres heller som et biprodukt ved nikkelraffinering i Ontario i Canada og i Sør-Afrika. Produksjonen per år er på cirka 12 tonn, og man estimerer at verdensreserven ikke er større enn 5000 tonn.

Grunnstoffet ruthenium ble oppdaget av den russiske kjemikeren Karl Karlovich Klaus (1796–1864) i 1844. Tyske Gottfried Wilhelm Osann (1796–1866) mente allerede i 1828 å ha funnet ruthenium i restene etter at råplatina fra Ural var blitt behandlet med kongevann. Klaus viste at stoffet som Osann mente var rutheniumoksid, var for urent til å kunne betraktes som et oksid av et enkelt, nytt metall.

Klaus regnes derfor som oppdageren av ruthenium, men han var seg bevisst Osanns oppdagelse, og beholdt Osanns navn for grunnstoffet, ruthenium.

Ruthenium fremstilles fra blandinger av platinametallene. Etter at platina, palladium og rhodium er fjernet, blir det gjenværende materialet, som inneholder ruthenium, osmium og iridium, smeltet med kaliumhydroksid og nitrat. I denne basiske smelten oksideres ruthenium til ruthenat(IV), RuO₄^2– .

Ruthenatet blir hentet ut med vann, og ved å behandle med klor blir det oksidert til ruthenium(VIII)oksid, RuO₄, som destilleres av. Oksidet samles opp i fortynnet saltsyre og metanol, som reduserer Ru(VIII) til Ru(IV), og ved inndampning utskilles ruthenium(IV)oksidklorid, RuOCl₂. Når man gløder dette i hydrogen, får man rutheniummetall som pulver eller svamp, og dette blir videre omdannet til kompakt metall ved sintring eller ved smelting.

Kompakt ruthenium er meget motstandsdyktig mot syrer og angripes verken av kalde eller varme syrer, inkludert kongevann. Det løses imidlertid i alkaliske oksiderende smelter.

Ved oppvarming i luft blir ruthenium dekket av et tynt sjikt av svart ruthenium(IV)oksid. I kjemiske forbindelser har ruthenium vanligvis oksidasjonstallet +IV.

• platinametallene
• metallurgi
• legering
• innskuddsmetallene
• grunnstoff
• periodesystemet

• Periodesystemet.no: ruthenium