Solfège er en sangpedagogisk øvelse hvor eleven synger på stavelsene do, re, mi og så videre (solmisasjon) eller på en enkelt vokal (vokalisasjon). Formålet er å trene opp tonetreffing og sangteknikk.

Øvelsesstykker i solfège kom i bruk etter monodiens gjennombrudd på 1600-tallet med Italia som foregangsland. Det ble utgitt samlinger, som Solfèges d’Italie (1772), som hadde øvelser av blant andre Alessandro Scarlatti, og Solfèges du Conservatoire (1795) hvor Luigi Cherubini bidro.

Moderne retninger innen musikkteori, med vekt på opptrening av gehør, har brukt betegnelsen solfège om kurser i musikk- og hørelære, vanligvis med solmisasjon som metode.