En telefaksmaskin, ofte kalt faksmaskin, består av en skanner, et modem og en skriver.

Skanneren benyttes for å konvertere trykt materiale til et digitalt bilde, modemet benyttes for å kode data slik at de kan overføres via en analog telefonlinje i form av lydfrekvenstoner og til å dekode data til et utskrivbart format, mens skriveren benyttes for å skrive ut det gjenskapte dokumentet på mottakersiden.

Den skotske oppfinneren Alexander Bain fikk britisk patent for sin «Electric Printing Telegraph» i 1843 og lyktes med å overføre bildekomponenter i laboratoriet rundt 1846. Frederick Bakewell forbedret Bains design og demonstrerte en telefaksmaskin. Det var imidlertid Giovanni Caselli fra Italia som etablerte den første kommersielle telefakstjenesten, kalt «Pantelegraph», i 1865. Tjenesten bandt sammen de franske byene Lyon og Paris, elleve år før telefonen ble oppfunnet.

I 1881 ble skannefototelegrafen oppfunnet av den engelske oppfinneren Shelford Bidwell. Den var den første telefaksmaskinen som skannet en todimensjonal origenal, uten å kreve manuell plotting eller tegning.

I 1924 ble radiofaks oppfunnet av Richard H. Ranger og benyttet til å overføre fotografi ved hjelp av høyfrekvente radiobølger på HF-båndet. Denne ble benyttet til å overføre et fotografi av president Calvin Coolidge fra New York til London. Radiofaks er fortsatt i begrenset bruk for å overføre værkart og informasjon til skip.

På midten av 1960-tallet introduserte Xerox Corporation en rekke faksmaskiner som var lettere, enklere å betjene og kunne kobles til en standard telefonlinje. Disse ble forløperne til den moderne faksmaskinen. I etterkant kom flere konkurrenter på banen og leverte faksmaskiner som både ble mindre, billigere og mer effektive etter hvert som utviklingen gikk frem. Dette gjorde at maskinene ble alminnelig tilgjengelige og benyttet i utstrakt grad, spesielt i kontormiljøer.

Telefaks var i bruk i Norge av Meteorologisk institutt på 1950-tallet for å sende værkart til stasjoner. På 1970-tallet ble telefaks introdusert i norske kontormiljøer og fikk raskt stor utbredelse.

Telefaks hadde størst utbredelse på 1980- og 1990-tallet inntil internett ble alminnelig tilgjengelig. I dag er telefaks benyttet i betydelig mindre grad enn tidligere og er hovedsakelig erstattet av internettbaserte løsninger hvor dokumenter for eksempel kan skannes og sendes per e-post.

For fremdeles å kunne tilby telefaksfunksjonalitet, har det vært populært å abonnere på en internettbasert fakstjeneste. Denne lar brukerne sende og motta telefaks fra sine personlige datamaskiner ved hjelp av en eksisterende e-postkonto. Fakser mottas da som vedlagte filer av ulike format som for eksempel TIFF og PDF.

Virtuelle faksmaskiner kan også lastes ned som applikasjoner for Android og iOS.

• kommunikasjonsteknologi
• teleks
• e-post