Metodene for å utvinne uranmalm har de siste årene endret seg. Mens det tidligere ble drevet ordinær gruvedrift i underjordiske uranminer eller som dagbrudd, er det i dag blitt mest vanlig å utvinne uran fra berggrunnen ved hjelp av ekstraksjon. Med denne teknikken kan uranet trekkes ut av malmen på stedet. Først bores et hull ned til uranforekomsten. Deretter pumpes et dertil egnet løsningsmiddel ned til forekomsten, hvorved uranet løses opp. Løsningsmidlet med uran oppløst i seg kan så pumpes opp for videre behandling. På den måten kan en unngå konvensjonell gruvedrift med utsprengning av store mengder stein og malm. Løsningsmidlet som brukes kan enten være en syre, for eksempel svovelsyre, eller et karbonat som for eksempel et natriumkarbonat. I dag blir over 50 prosent av produsert uran utvunnet med denne teknikken, mens rundt 40 prosent utvinnes med tradisjonell gruvedrift. Resten av uranet utvinnes som et biprodukt fra annen mineralutvinning, for eksempel ved utvinning av kobber eller fosfater.

I 2022 ble det i alt produsert 49 355 tonn uran (tU). Det tilsvarer 58 201 tonn U₃O₈. Kasakhstan har siden 2009 vært det største produsentlandet i verden og står for over 40 prosent av årlig produksjon. Canada er det nest største med en andel på rundt 15 prosent. Produsert uran blir nesten i sin helhet brukt som brensel i kjernekraftverk.

(Kilde: World Nuclear Association)

De største uranminene i verden finnes i Canada, Kasakhstan, Namibia og Australia. Se tabell nedenfor.

Tabellen nedenfor viser tall for de ti største uranminene i verden. De dekker 57 prosent av verdens samlede uranproduksjon:

• uranressurser
• kjernebrensel
• gruvedrift