Veitsle, eller gjesting, betegnet i vikingtiden og middelalderen fritt underhold for kongen og hans følge i det distriktet hvor de oppholdt seg på reise. Det var bøndene i området som måtte stå for mat og drikke til kongen. Biskopene hadde samme rett til veitsle hos prestene.
Varighet og antall følgesveiner var fastslått ved lov eller sedvane. Etter hvert ble veitsle en fast skatt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.