Mange vektere er ansatt i et vaktselskap. Vekterjobben kan være stasjonær eller patruljerende.

Stasjonær vektertjeneste vil si at en vekter arbeider for en bestemt kunde og har ansvaret for sikkerheten der. For eksempel på et kjøpesenter, en tog- eller T-bane-stasjon eller flyplass.

Patruljerende tjenester er når vekteren kjører eller beveger seg til fots mellom flere kunder. Det kan for eksempel være vakthold på kveld og natt for å påse at alt er som normalt når de ansatte ikke er på jobb.

Arbeidsoppgavene er planlegging og gjennomføring av sikkerhetstiltak som for eksempel å holde ro og orden i et kjøpesenter, festival eller en større bedrift. Det kan være førsteinnsats ved uforutsette hendelser som tyveri, innbrudd og brann, betjening av automatiske varslings- og overvåkingsanlegg som brannvarslingsanlegg ol. og konflikthåndtering i f.eks. utelivsbransjen.

Vektere jobber også forebyggende for å redusere konsekvenser av uønskede hendelser som ulykker og kriminelle handlinger.

Det er to utdanningsveier. Den ene innebærer opplæringen i faget ved å gå to år i videregående skole og to år i lære i sikkerhetsfaget i bedrift. Kandidaten får da fagbrev i sikkerhetsfaget.

Den andre veien er ved å ta et kurs på 163 timer, men da har vekteren lisens kun i 4 år før en re-godkjenning blir nødvendig for å beholde lisensen.

Vektere med fagbrev får høyere lønn og det er mindre komplisert å få re-godkjent vekterlisensen hvert 4 år.

• Første året: vg1 Salg, service og reiseliv.
• Andre året: vg2 Service, sikkerhet og administrasjon.
• Deretter jobber man som lærling i to år i en bedrift.

Opplæringen på arbeidsplassen avsluttes med en fagprøve.

Mange av vekterne som kun har 163 timers vekterkurs velger å gå opp til fagprøven som privatist etter 5 års godkjent arbeidspraksis.

Fagorganisasjoner som er aktuelle for vekterne å organisere seg i er Parat. På arbeidsgiversiden er det NHO Service som er den vanligste organisasjonen.

• vekter – eldre tid
• Videregående opplæring i Norge

• utdanning.no: vekter