Carl Gustaf Ekman var en svensk politiker. Han var statsminister fra 1926 til 1928 og fra 1930 til 1932, og anses som den mest innflytelsesrike og omstridte svenske politikeren i 1920-årene.

Ekman var medlem av riksdagen fra 1911 til 1932, og ble etter Karl Staaffs død i 1915 leder for den radikale fløyen i det liberale partiet som var vennlig innstilt til forbud mot alkohol. Da det liberale partiet ble splittet opp i 1923, noe som i stor grad skyldtes Ekmans alkoholpolitikk, ble han leder for den seirende retningen og det nystiftede partiet Frisinnade folkparti.