Konsern er to eller flere rettslig selvstendige selskaper som reelt utgjør en enhet ved at et selskap (morselskapet) har bestemmende innflytelse over ett eller flere andre selskaper (datterselskaper). Morselskapet vil da ofte benytte sin posisjon til å lede datterselskapene som en organisatorisk enhet.

I aksjeloven § 1–3 er konsern definert som en bestemt forbindelse mellom et morselskap og ett eller flere datterselskaper. Morselskapet må her være et norsk aksjeselskap, og et konsern foreligger når dette har bestemmende innflytelse over ett eller flere andre selskaper. Et aksjeselskap skal alltid ansees for å ha bestemmende innflytelse når det har stemmeflertall i datterselskapet. Aksjelovens utgangspunkt er at mor- og datterselskapene hver for seg er underlagt lovens alminnelige regler, men på forskjellige punkter gir loven særlige regler på grunn av konsernforholdet.

Tilsvarende definisjon av konsern er fastsatt i allmennaksjeloven § 1–3. Videre finnes omtrent tilsvarende definisjoner av konsern i stiftelsesloven av 15. juni 2001 nr. 59 § 4, i lov om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper (selskapsloven) av 21. juni 1985 § 1 og statsforetaksloven av 30. aug. 1991 § 2. Etter stiftelsesloven er det en stiftelse som er morselskap, etter selskapsloven er morselskapet et ansvarlig selskap eller et kommandittselskap, og etter statsforetaksloven er morselskapet et statsforetak. I praksis har konsernet stor betydning for organiseringen av næringslivet.