Berggrunnen i kommunen består i sin helhet av Oslofeltets magmatiske bergarter. Fra bysenteret og nordover dominerer lavabergarter, mens traktene ved Tønsbergfjorden, på Nøtterøy og småøyene i sørøst har dypbergarter (tønsbergitt, granitt). Landskapet preges av småkuperte, langstrakte og skogkledde åser med sprekkedaler nord–sør og med høyder lengst i vest på 400 meter over havet (Snippane). Bekker og elver følger de nord–sørgående dalene. Storelva, som renner sentralt gjennom kommunen fra nord til sør, og Merkedamselva i vest forener seg og blir til Aulielva, som munner ut innerst i Tønsbergfjorden.

De lavereliggende partiene i landskapet er dekket av marin silt og leire og er oppdyrket, mens skogkledde åser og koller har et svært sparsomt løsmassedekke. Kommunens aller vestligste del, åsene mellom Vivestad og Lågendalen, ligger over marin grense og har morenedekke. Gjennom kommunens østlige del fra nordøst til sørvest går den mektige moreneryggen Raet (over Barkåker og Sem tettsted). Raet gjennombrytes av Aulielva, som munner ut i Byfjorden vest for bysenteret.

Det er i alt fem naturreservater i kommunen: Akersvannet (våtmark, også i Sandefjord), Bliksekilen (våtmark), Gullkronene (edelløvskog), Ilene (våtmark) og Presterødkilen (våtmark). Ilene og Presterødkilen er vernet etter Ramsar-konvensjonen. Ved Karlsvika er det et plantefredningsområde hvor verneformålet er å bevare den nasjonalt svært sjeldne og truede arten hestekjørvel og dens livsmiljø. Noe under to prosent av kommunens landareal er vernet.

I tiårsperioden 2015–2024 hadde kommunen en befolkningsvekst på 15,6 prosent, mot 8,6 prosent i fylket som helhet. Tønsberg tettsted er Norges tiende største. Nyere boligområder er reist utenfor sentrum: I sør Husøy, i øst Ringshaug og Basbergrønningen og i vest Hogsnes/Bjelland og Kongsåsen. Fra 1990-årene har det skjedd en økende byggeaktivitet i de sentrale strøk av byen, også på tidligere næringsområder, blant annet på tidligere Kaldnes Mek. Verksted ved Byfjorden (Kaldnes Brygge). I de senere årene har det vært en vesentlig utbygging av boliger på Jarlsø.

Tønsberg er fylkets største jordbrukskommune, med et jordbruksareal på 117 000 dekar (2018). Korndyrking dominerer, men produksjon av grønnsaker er betydelig. Tønsberg er den kommunen i Vestfold som har høyest antall storfe, både mjølkekyr og ammekyr. I skogbruket ble det i 2018 avvirket 43 000 kubikkmeter. Fire femdeler av dette er gran.

Tønsberg har lange tradisjoner innenfor sjøfart, industri og handel. Næringslivet er i dag preget av allsidighet med overveiende små og mellomstore bedrifter. De viktigste industribransjene er næringsmiddelindustri, med blant annet et større slakteri (Nortura) og et større meieri (Tine), samt en flatbrødfabrikk. Også verkstedindustrien er betydelig, særlig metallvareindustri. Essos raffineri på Slagentangen ble lagt ned i 2021. Ellers finnes en større sølvvarefabrikk og landets eneste klokkestøperi på Nauen i Sem. De viktigste industriområdene ligger langs Kanalen og de tilstøtende områder av Byfjorden, både på fastlands- og Nøtterøysiden. Viktige industriområder finnes også langs Oslofjorden fra Husøy og nordover til Vallø og Slagentangen. På kysten er det atskillig sommerturisme.

I byen utkommer dagsavisen Tønsbergs Blad, som er Vestfolds største avis. Den dekker kommunene Tønsberg, Færder, Holmestrand og Horten.

• Les mer om Vestfolds industri.

Gjennom byen går Vestfoldbanen med hyppige avganger til Oslo. Utenfor bysenteret går gamle E18 stort sett langs Raet. Ny firefelts motorvei ble anlagt i 2014 på innsiden av Raet. Fra denne fører fylkesveg 308 fra Gullikrysset inn til bysenteret og videre til Nøtterøy og Tjøme. Til de indre strøk av kommunen fører fylkesveg 35 mot Revetal og Fon, og fylkesveg 312 over Sem og Andebu til Vivestad. På utsiden av E18 går fylkesveg 303 over Vear til Sandefjord, og fylkesveg 308 til Nøtterøy og Tjøme.

Tønsberg havn har stor aktivitet. I tillegg kommer trafikken ved de øvrige havnene i Tønsberg havnedistrikt, Vallø, Jarlsø og Husøy. Tønsberg gjestehavn har 250 plasser og er en av Norges største gjestehavner i sommermånedene. Jarlsberg flyplass har tidligere hatt stor sivil og militær aktivitet, men brukes i dag bare til ulike former for luftsport. Det er hurtigbåtforbindelse i sommermånedene mellom Tønsberg og Bolærne.

Foruten biskopen i Tunsberg og Agder lagmannsrett har statsforvalteren i Vestfold, samt HELFO servicesenter og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sete i Tønsberg. Fra 2016 ble Tønsberg også hovedsete for Sør-Øst politidistrikt, som omfatter Buskerud, Telemark og Vestfold. Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS har sitt administrasjonskontor i Tønsberg.

Tønsberg hører til Vestfold tingrett.

Valgdirektoratet ble etablert i 2016 og har sete i Tønsberg, samlokalisert med DSB. Direktoratet skal støtte kommunene og fylkeskommunene i den praktiske gjennomføringen av valg, samt ha ansvar for informasjon til velgerne.

Kommunen er med i Vestfold regionråd sammen med Holmestrand, Horten, Larvik, Sandefjord og Færder.

Tønsberg kommune tilsvarer de ni sokna Fon, Ramnes, Undrumsdal, Vivestad, Slagen, Sem, Søndre Slagen og Tønsberg i Tønsberg domprosti (Tunsberg bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Tønsberg til Jarlsberg fogderi i Jarlsberg og Larviks amt.

Tønsberg er en av Norges eldste byer. Snorre nevner byen i Harald Hårfagres saga (skrevet omkring 1220) før slaget ved Hafrsfjord, som historikere tradisjonelt har tidfestet til år 872. Denne tidfestingen bygger igjen på Are Frodes Íslendingabók. På dette grunnlaget feiret Tønsberg tusenårsjubileum i 1871 og 1100-årsjubileum i 1971. Arkeologiske funn bekrefter at det var gårdsbosetning i Tønsberg på slutten av 800-tallet, men det er ikke funnet spor etter noen by så tidlig. I 2011 ble det under grunnen i sentrum funnet treverk som tyder på bymessige kulturlag fra 900-tallet. I skriftlige kilder nevnes Tønsberg første gang i 1135, hos den engelske historieskriveren Orderic Vitalis.

Byen ble opprinnelig anlagt like nedenfor Slottsfjellet ned mot Byfjorden. I dette området finner man ruiner av flere kirker, St. Olavs kloster og en kongsgård fra 1200-tallet. Byen hadde sin storhetstid i middelalderen. I 1201 ble Tunsberghus festning beleiret av kong Sverre og til slutt oppgitt av baglerne. I senmiddelalderen var Tønsberg en av landets tre hansabyer (ved siden av Bergen og Oslo). Fram til 1671 var Tønsberg den eneste byen i Vestfold.

Byens posisjon ble svekket etter svartedauden, og nedgangen ble forsterket av plyndringen og brenningen av Tunsberghus i 1503 og en svært ødeleggende bybrann i 1536. Særlig etter reformasjonen mistet Tønsberg mye av sin betydning. Men byen fikk litt etter litt et nytt økonomisk oppsving, på 1700-tallet ble det bygd saltverk på Vallø, og fra midten av 1800-tallet satte skipsfarten sitt preg på byen med flere rederier, blant annet Wilh. Wilhelmsens rederi. Fra slutten av hundreåret kom også sel- og hvalfangsten, som ble startet av Svend Foyn. Hans barndomshjem fra 1750 i Nedre Langgate 18 er fredet. Det samme gjelder hans bolig fra cirka 1700 i Storgaten 54 og Svend Foyns arbeiderboliger fra 1857 til 1870. Kaldnes Mekaniske Verksted, åpnet i 1899, førte til ytterligere vekst og utvikling. Under første verdenskrig var inntekter fra skipsfarten av stor betydning, og i mellomkrigstiden betydde hvalfangsten i Sørishavet mye for byens økonomiske situasjon.

Oldtidsfunn fra steinalderen og de mange gravhaugene fra bronsealder og jernalder vitner om tett bosetning i førhistorisk tid. Ved Søndre Linnestad gård slo Erling Skakke Sigurd jarl i 1163. Senere under borgerkrigene, i 1177, stod slaget på Re mellom Magnus Erlingsson og birkebeinerne under sin leder Øystein Møyla. Dette slaget fant sted ved Linnestad. Med dette historiske bakteppet har det siden 2008 hvert år i februar blitt arrangert middelalderdager på Re.

• Les mer om Tønsbergs historie.

Slottsfjellet har ruiner av Tunsberghus og rester av Mikaelskirken. Et tretårn fra 1856 på Slottsfjellet brant ned i 1874. I 1888 ble det nye tårnet innviet. Her arrangeres hvert år i juni Tønsberg Middelalderfestival.

På Haugar er det gravhauger som skal være reist over Harald Hårfagres to sønner Olav og Sigurd. Tingstedet Haugating var kroningsplass for konger i middelalderen.

Osebergfunnet, et av de betydeligste gravfunn fra vikingtiden, er fra gården Oseberg i Slagen. Klåstadskipet, Norges fjerde vikingskip, er utstilt på Slottsfjellsmuseet, og er det eneste vikingskipet som er plassert utenfor Oslo. Stiftelsen Nytt Osebergskip i Tønsberg ble opprinnelig etablert for å bygge en fullskala kopi av Osebergskipet. Skipet ble sjøsatt i 2012. Et nyere prosjekt i stiftelsens regi er byggingen av en kopi av Klåstadskipet, som ble sjøsatt i 2018.

Sem kirke er Vestfolds eldste kirke, bygd på 1100-tallet. Ved kirken ligger Jarlsberg hovedgård med hovedbygning fra 1683. Her finner en Farmannshaugen, som er en av landets største gravhauger. Både Ramnes, Fon og Våle kirker er steinkirker fra 1100-tallet. I bysentrum er det ruiner etter Olavskirken, som en gang var Nordens største rundkirke. Tønsberg domkirke er en langkirke i nygotisk stil fra 1858, tegnet av arkitekt Christian Heinrich Grosch. Domkirken ble oppført på den tidligere Lavranskirkens grunn.

Ved foten av Slottsfjellet ligger Slottsfjellsmuseet, hvor byens og Vestfolds historie sees i sammenheng med nasjonale og internasjonale forhold. Haugar Vestfold Kunstmuseum er regionmuseum for billedkunst og kunsthåndverk.

Nytt bibliotek med særpreget arkitektur stod ferdig i 1993. Tønsberg Kystkultursenter åpnet i 1996 på Teie i en tidligere ubåtstasjon.

Tønsbergs kommunevåpen fra 2020 er vertikalt delt i to felt. Til venstre skipsstavn i blått på hvit bunn, til høyre spire i hvitt på blå bunn. Stavnen er Osebergskipets, og symboliserer kommunens sterke tilknytning til vikingtid og middelalder. Spiren viser landbrukets betydning.

Tønsbergs gamle kommunevåpen (i bruk fra 1200-tallet) har et steintårn og en mur på et fjell (alt i sølv) med et sølv skip mot blå bølger; alt mot en blå bakgrunn. Dette våpenet har utgangspunkt i et segl fra middelalderen.

Navnet kommer av norrønt Túnsberg, der førsteleddet er tún, opprinnelig ‘gård, gjerde‘ senere ‘inngjerdet sted’, her muligens i betydningen ’borg’. Sisteleddet sikter til Slottsfjellet, og navnet Túnsberg forteller om borg- eller festningsverket da byen ble til.

Bykart: se Tønsberg – tettsted

• Tønsbergs historie
• Tønsberg – tettsted
• Tunsberghus
• Vestfold

• Tønsberg kommune
• Visit Tønsberg & Færder
• Geologiske kart – NGU

• Gjessing, Helge: Tunsbergs historie i middelalderen til 1536, 1913. Les boka på nb.no
• Hoff, Johan Albert: Tønsberg: bidrag til byens historie, 1900. Les boka
• Johnsen, Arne Odd: Tønsberg gjennom tidene, 1971. Les boka
• Johnsen, Oscar Albert, red.: Tønsbergs historie, 1929–54, 4 bind. Bind 1 Bind 2 Bind 3:1 Bind 3:2
• Paulsen, Carl E.: Gamle Tønsberg: boken om folk og de gamle gater, 1953. Les boka