Færøysk blir først og fremst snakket på Færøyene. Der bor det litt over 50 000 mennesker. Færøysk og dansk er offisielle språk, men færøysk er hovedspråket.

Det er også noen grupper som snakker færøysk i Danmark og på Island.

Færøysk grammatikk er ganske lik islandsk og norrønt.

Det færøyske alfabetet har 29 bokstaver basert på det latinske alfabetet. Det er små tegn over noen av bokstavene som man ikke har på norsk: Á, Í, Ó, Ú og Ý.

Færøysk bruker ikke C, Q, Z, W.

Færøysk har et større bøyingssystem enn norsk. Sammen med islandsk er færøysk det eneste nordiske språket som fortsatt har fire kasus, selv om genitiv ikke lenger brukes i talespråket.

Spesielt for færøysk er den tydelige «skjerpinga» av lyden når to vokaler støter sammen. Et eksempel er det norrøne ordet eyjar, som betyr øyer. På færøysk har dette blitt oyggjar, uttalt som [åddʒar].

Færøysk har noen få dialekter. Til å være et språk som blir snakket av så få, er det ganske store forskjeller mellom dialektene. Forskjellen handler først og fremst om hvordan ordene blir uttalt.

Færøysk har utviklet seg fra det språket vikingene tok med seg fra Norge, fra vestlandske dialekter.

De eldste færøyske tekstene er runeinnskrifter fra rundt år 1000 og 1200.

På slutten av middelalderen ble dansk brukt av dem som styrte på Færøyene. Slik var det også i Norge på denne tiden.

Først mot slutten av 1700-tallet begynte man å bruke et nyere færøysk språk. Færøyske folkeviser ble skrevet ned. Dette var et viktig grunnlag for færøysk skriftspråk.

Fra 1840-årene begynte prosten Venceslaus Ulricus Hammershaimb å forme et færøysk skriftspråk. Skriftspråket ble basert på dialektene på Færøyene. Norrønt og nyere islandsk var også et forbilde for språket.

Færøysk ble tatt i bruk i skolen først i 1938, og i kirken året etter. Det har blitt brukt av domstolene fra 1944.

• språk
• norrønt
• islandsk
• norsk