Ledd er forbindelsen mellom to knokler i skjelettet.
ledd
Tegningen viser et bevegelig ledd. To knokler er forbundet med en leddkapsel. Denne består av bindevev på utsiden og en spesiell hinne på innsiden. Hinnen lager leddvæske. Leddvæsken fyller leddhulen. For å gjøre tegningen lettere å forstå, er leddhulen ekstra stor, med mye mer leddvæske enn vanlig.
Bevegelige ledd
De fleste leddene i kroppen gjør at man kan bevege seg. De kalles også ekte ledd. Eksempler på slike ledd er albuer og knær.
Et bevegelig ledd består vanligvis av to knokler. Hver knokkel har en leddflate som er dekket av brusk. Mellom to leddflater er det en smal sprekk. Det kalles leddhulen.
Knoklene holdes sammen av en leddkapsel. Den består av bindevev og er kledd av en spesiell hinne på innsiden. Hinnen lager leddvæske som fyller leddhulen. Leddvæsken sørger for at leddflatene ikke gnisser mot hverandre. Væske gir også næring til brusken i leddet.
Leddkapselen inneholder også nerver. De sender signaler til hjernen og ryggmargen om hvor og hvordan leddet beveger seg.
Noen ledd har leddbånd utenpå leddkapselen for å gjøre den sterkere. Leddbåndene hindrer også at man kan bevege leddet på feil måte.
Form
Hofteleddet er et kuleledd.
- Til venstre i bildet ser man bare knoklene. Lårbeinet har et kuleformet hode. Det passer inn i en hul leddskål i bekkenet.
- Til høyre i bildet ser man leddkapselen og leddbånd. Leddbåndene gjør kapselen sterkere. Leddbåndene holder også leddet på plass og hindrer unormale bevegelser.
Man kan dele bevegelige ledd inn i flere typer. Her er noen eksempler:
Kuleledd er de mest bevegelige leddene. Leddet ser ut som en kule i en skål. Leddene i skuldrene og hoftene er store kuleledd.
Hengselledd fungerer omtrent som hengslene på en dør som åpnes eller lukkes. Leddene i fingrene og tærne er hengselledd.
Flate ledd finnes der to flate leddflater sklir mot hverandre. De har ofte stramme leddkapsler rundt seg. Slike ledd finnes for eksempel i håndroten og fotroten.
Skade og sykdom
Å tråkke over eller vrikke ankelen er en vanlig måte å skade beinet på. Dette skjer med de fleste i løpet av livet. Det er ubehagelig, men ikke farlig. Å trene opp musklene rundt ankelen kan forebygge forstuing.
Å få noe «ut av ledd» betyr at en av knoklene i leddet sklir ut av sin vanlige plass.
Hvis leddbåndene strekkes for mye, kalles det forstuing. Leddbåndene kan også ryke.
Hvis man skader samme leddkapsel og leddbånd flere ganger, kan det gjøre at leddet ikke fungerer like godt. Leddet blir ustabilt. Da kan brusken bli slitt. Den slitasjen fører til artrose, som også kalles slitasjegikt.
Et ledd kan også bli betent. Da blir det gjerne vondt, rødt og hovent. Betennelse i et ledd kan skyldes skade, slitasje, en autoimmun sykdom eller en infeksjon. Leddgikt er en autoimmun sykdom hvor immunforsvaret angriper ledd i kroppen.
Andre typer ledd
Uekte ledd kan nesten ikke bevege seg. De kalles derfor også faste ledd. Mellom knoklene er det en fyllmasse som fungerer som et lim. Massen kan bestå av brusk eller bindevev. Slike uekte ledd finnes blant annet mellom knoklene i hodeskallen.
Falske ledd er egentlig ikke ledd. De oppstår når et beinbrudd ikke gror som det skal.
