Arteritt er betennelse i veggen i en pulsåre (arterie). (Ikke det samme som artritt, som betyr leddbetennelse.)

Sykdomsårsaken kan være revmatisk (autoimmun) betennelse slik som beskrevet under vaskulitt eller infeksjon, oftest med bakterier som kommer til karveggen med blodet eller fra det omgivende vev.

Eksempler på revmatisk arteritt er temporal arteritt, Takayasus arteritt og granulomatose med polyangiitt (GPA / Wegeners granulomatose).

Bakterieinfeksjoner i blodåreveggen kan føre til at veggen svikter og det oppstår en utposning (aneurisme). I 1885 beskrev William Osler slike infeksiøse utposninger som mykotiske aneurismer fordi de kan ha form som en sopp (mycos henspiller på sopp). De forårsakes imidlertid oftest av stafylokokk- og salmonellabakterier. I tidligere tider var syfilis en vanligere årsak til arteritt og aneurismer.