Regime er i statsvitenskap en betegnelse på enten:
- en ordnet styreform eller et politisk system
- en bestemt regjerende maktgruppe i et ikke-demokratisk land
- en bestemt internasjonal styrings- eller rettsordning mellom stater som regulerer et bestemt saksområde, for eksempel regimer for utnyttelsen av fiske- eller andre ressurser i internasjonale farvann, se også regimeteori
På norsk brukes betegnelsen ofte med en kritisk undertone.
En ordnet styreform
Eksempler på regime i betydningen styreform er absolutte monarkier og parlamentariske demokrati. Uttrykket l'ancien régime («det tidligere regimet») viser gjerne til regimer som eksisterte før en omveltning, spesielt før den franske revolusjon i 1789.
Regjerende maktgruppe
Eksempler på bruk av begrepet regime som regjerende maktgruppe er Lukasjenko-regimet i Hviterussland, Quisling-regimet i Norge, Franco-regimet som styrte Spania på 1900-tallet eller sovjetregimet som styrte Sovjetunionen under kommunismen.
Internasjonale regimer
Flere eksempler på internasjonale regimer er den internasjonale styringsordningen for Antarktis under Antarktistraktaten, eller Barentssamarbeidet.
Annen bruk
I fransk rettsvesen brukes regime om en nærmere avgrenset rettsordning, spesielt den som regulerer forholdet mellom hustru og ektemann slik den ble avtalt før ekteskapets inngåelse.
I medisin brukes regime om et sett av forskrifter for behandling eller livsførsel for pasienter, for eksempel en diett eller slankekur.