Nesjar er et norrønt navn på kyststrekning i Brunlanes, Larvik, mellom Larviksfjorden og Langesundsfjorden. Stedet er omtalt i sagaene og i Sigvat skalds Nesjavísur.
Olav Haraldsson beseiret Svein jarl, Erling Skjalgsson og Einar Tambarskjelve i et sjøslag utenfor Nesjar palmesøndag 1016; dette innledet Olav Haraldssons regjeringstid. Det har stått strid om hvor slaget stod; topografiske forhold kan tilsi at det har stått på fjorden utenfor Helgeroa.
Nesjar er navnet på Brunlanes historielags årbok.
Slaget ved Nesjar
På palmesøndag i 1016 møtte Svein jarl og Olav Haraldsson hverandre i et større sjøslag som ble utkjempet utenfor Brunlanes, ytterst i Oslofjorden. Sigvat skald har fortalt om slaget i kvadet «Nesjavísur». Ladejarlen Svein, som hadde seilt den lange veien langs kysten fra Trøndelag, hadde tydeligvis små styrker: «For den venneløse fyrste [Svein], som sparte på gullet, ble mannskapet tynt om fanestangen», mens «den gavmilde [Olav] fikk et langt større mannskap til kampen enn den gjerrige».
Vi må tro at Olav har hatt med rikdommer fra sin tid i England, og disse benyttet han seg av for å skaffe venner og støtte. Særlig er det grunn til å merke seg at det bare er «inntrøndere» som uttrykkelig blir nevnt blant dem som fulgte Svein. Det betyr at Olav må ha klart å sikre seg enten støtte eller i det minste nøytralitet fra vestlendingenes side.
Kampen ble hard, men endte med seier for Olav. Svein skal ha dratt østover etter nederlaget og kom aldri tilbake til Norge. Etter slaget ser det ut til at Olav raskt festnet grepet på sitt rike, hvor han satt ved makten frem til 1028.