Regime, egentlig: "ordning" - i statsvitenskap en betegnelse på enten:

• en ordnet styreform, politisk system;
• en bestemt regjerende maktgruppe i et (ikke-demokratisk) land;
• en bestemt internasjonal styrings- eller rettsordning mellom stater som regulerer et bestemt saksområde (f.eks. regimer for utnyttelsen av fiske- eller andre ressurser i internasjonale farvann, se også regimeteori).

Eksempler på regime i betydningen styreform er Det absolutte monarki og Det parlamentariske demokrati. Uttrykket l'ancien régime ("det tidligere regimet") viser gjerne til regimer som eksisterte før en omveltning, spesielt før den franske revolusjon i 1789.

Eksempler på bruk av begrepet regime som regjerende maktgruppe er Lukasjenko-regimet i Hviterussland, Quisling-regimet i Norge, Franco-regimet som styrte Spania på 1900-tallet eller sovjetregimet som styrte Sovjeunionen under kommunismen. Som en kan se, brukes betegnelsen på norsk ofte med en kritisk undertone.

Flere eksempler på internasjonale regimer er den internasjonale styringsordningen for Antarktis under Antarktistraktaten, eller Barentssamarbeidet.

I fransk rettsvesen brukes regime om en nærmere avgrenset rettsordning, spesielt den som regulerer forholdet mellom hustru og ektemann slik den ble avtalt før ekteskapets inngåelse.

I medisin brukes regime om et sett av forskrifter for behandling eller livsførsel for pasienter, f.eks. en diett eller slankekur.