Ungarn er en republikk i Sentral-Europa. Landet grenser til Romania i sørøst, til Serbia, Kroatia og Slovenia i sør, til Østerrike i vest, til Slovakia i nord og til Ukraina i øst.
Ungarn var en stormakt i middelalderen, og landet var tre ganger så stort som i dag fram til 1920. På grunn av arealtapene i 1920 lever i dag mange etniske ungarere i nabolandene. Befolkningen er for det meste madjarsk, men landet har en stort andel romfolk samt enkelte små minoriteter. Jordbruket har tradisjonelt vært den viktigste næringsvei, men siden 1945 har landet gjennomgått en kraftig industrialisering. Ungarn er medlem av EU.
Navnet Ungarn er muligens avledet av Onoguria (on ogur betyr 'ti piler' på gammeltyrkisk), som var et forbund mellom ti madjarske og khazariske stammer på 800-tallet. Slaviske folkeslag brukte betegnelsen on ogur på den madjarske stammen. Egenbetegnelsen Magyarország (Magyar-land) kan tilbakeføres til de ugriske ordene magy (fortelling) og er (menneske, mann) og var betegnelsen på en stamme som kom fra Asia på 800-tallet.
Geografi og miljø
Ungarns areal er på 93 036 km2, omtrent like stort som Portugal og litt over dobbelt så stort som Danmark.
Landformer
Over halvparten av Ungarns areal ligger under 200 meter over havet. Elven Donau renner gjennom landet fra nord til sør. Området vest for Donau kalles Transdanubia (Dunántúl), og består i hovedsak av åslandskap. Her ligger også Balatonsjøen (594 km²) som er Sentral-Europas største innsjø. Den nordvestlige delen av Transdanubia kalles Det lille lavlandet (Kisalföld), og er et rikt jordbruksområde. Øst for Donau ligger Det store lavlandet (Alföld). Elvene Tisza og Körös renner gjennom Det store lavlandet og oversvømmer tidvis deler av området og gjør jorda fruktbar. Deler av Det store lavlandet er steppelandskap - også kalt puszta - og brukes til beite. En del av pusztaen er i dag nasjonalpark - Hortobágy (se Unesco.org) - som står på UNESCOs verdensarvliste. Den nordlige delen av Ungarn er fjellandskap, og her er landets høyeste punkt Kékes (1035 moh.)
Klima
Ungarns klima er svært skiftende og ustabilt. Dette skyldes at landet ligger i skjæringspunktet mellom tre klimasoner og kan ha innslag av alle tre; fuktig kystklima med mild vinter og sommer, tørt innlandsklima med kald vinter og varm sommer og middelhavsklima med fuktig vinter og svært varm og tørr sommer. Generelt har Ungarns vestlige del mer nedbør enn den østlige delen.
Flora og fauna
Ungarn har et rikt plante- og dyreliv etter europeisk målestokk. Av de omlag 3 000 planteartene er 2 350 blomster, flere av dem vernet. Dyrelivet i skogene består av blant annet villsvin, hjort, rådyr, rev, bever, mens i jordbruksområdene finner vi hare, fasan, stork og vaktel. Elver og innsjøer er rike på fiskearter som gjedde, karpe og gjørs. Fredede dyrearter, som ørn og falk, finnes også.
Folk og samfunn
Innbyggertallet i Ungarn er 9 877 365 (2013) og viser en fallende tendens på grunn av lave fødselstall. Forventet levealder er 72 år for menn, 78,7 for kvinner (2013). 17 % (1,7 mil.) av befolkningen lever i hovedstaden Budapest. Den nest største byen er Debrecen med 225.000 innbyggere, etterfulgt av Miskolc med 180.000 innbyggere.
Ungarn er inndelt i 19 fylker og 7 EU NUTS2-regioner. Arbeidsløshet og fattigdom er mest utbredt i de nordøstlige og sørvestlige fylkene, samt i små, isolerte landsbyer som ofte har en stor andel romfolk. Budapestregionen er i gjennomsnitt rikest, men også her er det store lokale forskjeller.
Ungarn er i hovedsak befolket av etniske ungarere. I henhold til folketellingen av 2011 er romfolk den største minoriteten og utgjør 3,2 %. Dette tallet er imidlertid sannsynligvis sterkt underrapportert. Andre minoriterer er tyskere (1,8 %), rumenere (0,4 %), slovaker (0,4 %), kroater (0,3 %).
Folketellingen av 2011 viser at 51 % av befolkningen er romersk katolske, 16 % er kalvinister, 3 % tilhører den lutherske kirken, 2,6 % tilhører den gresk-katolske kirken og 0,1 % er jøder. 15 % tilhører ingen kirkesamfunn, mens 11 % ville ikke oppgi religiøs tilhørighet.
Det offisielle språket i Ungarn er ungarsk.
Stat og politikk
Ungarns forrige grunnlov ble vedtatt i 1949 og kraftig endret i 1989 da kommunismen brøt sammen. I 2011 vedtok det Fidesz-dominerte parlamenet en ny grunnlov som er omstridt. Grunnloven er kritisert for å ha en for sterk nasjonalkonservativ undertone og for å være alt for detaljrik, slik at mange politikkområder i fremtiden bare kan endres med 2/3 flertall.
Ungarn er et parlamentarisk demokrati. Parlamentet er landets lovgivende makt, mens regjeringen er landets utøvende makt og utgår fra parlamentet. Parlamentet har 199 representanter og velges hvert fjerde år, sist i 2014. Siden 2010 har det nasjonalkonservative partiet Fidesz hatt to tredjedels flertall i parlamentet. Regjeringen består av 11 medlemmer, samtlige er menn. Viktor Orban fra Fidesz er statsminister og har vært det siden 2010.
János Áder er Ungarns president og statsoverhode. Presidentens viktigste oppgave er å sikre at nye lovforslag er i samsvar med grunnloven. I tvilstilfeller må lovforslaget sendes tilbake til parlamentet, eller til Grunnlovsdomstolen. Ut over dette har presidenten for det meste en seremoniell funksjon. Presidenten velges av parlamentet i en periode på fem år.
Ungarn er medlem av Europarådet siden 1990, NATO siden 1999 og EU siden 2004.
Historie
Territoriet som utgjør Ungarn i dag var befolket av blant annet keltiske folkegrupper. Fra år 29 f.v.t. falt store deler av området under Romerriket. På 400-tallet ble området erobret av Hunner-kongen Attila, men riket falt fra hverandre kort tid etter. Territoriet ble under folkevandringene befolket av blant annet slaviske grupper, samt avarene - et steppe- og nomadefolk østfra. På 700- og 800-tallet kom flere stammer østfra. De forente seg under ungarernes første hersker Árpád, og trengte inn i området der avarene og slaverne holdt til. Derfra dro til på plyndringstokter vestover. Etter et stort militært nederlag i slaget ved Lechfeld (955) mot den tysk-romerske keiser Otto den store, ble de bofaste og kristnet.
Ungarn ble etablert som et kristent kongedømme i år 1000 under kong Stefan I. Han styrket statsmakten, militæret og innførte føydalisme etter germansk mønster. Ungarn var en europeisk stormakt i middelalderen, med unntak av et midlertidig tilbakeslag på midten av 1200-tallet i forbindelse med mogolenes invasjon og ødeleggelser. Landets territorium i middelalderen inkluderte store deler av Balkan.
På begynnelsen av 1500-tallet var staten svekket på grunn av mektige og egenrådige føydalherrer og rivaliserende kongsemner, og dette svekket Ungarns forsvarsevne mot angrep fra osmanske styrker. I kjølvannet av Ungarns nederlag mot osmanerne i 1526, ble landet delt i tre; den nordvestlige delen kom under habsburgerne, den midterste delen (mesteparten av dagens Ungarn, unntatt den nordvest) ble direkte underlagt Det osmanske riket, mens Transylvania ble en osmansk vasallstat med forholdsvis stor grad av indre selvstyre.
Osmanerne måtte avstå fra Ungarn i freden i Karlowitz, og landet kom under Habsburgerriket, men med til dels egne lover og adelige privilegier, og egen stenderforsamling. Til tross for formell inder selvstyre, ble Ungarn i stadig større grad integrert i Østerrike politisk og økonomisk. I 1687 ble fikk habsburgerne arverett på den ungarske kronen, og i 1739 ble en lov (Den pragmaitiske sanksjon) vedtatt som bestemte udeleligheten av alle habsburgske arvelandområder. I hele denne perioden ble områder som var avfolket under de osmanske krigene bosatt av tyske og slaviske settlere, slik at den madjarkske befolkningen kom i mindretall i den ungarske delen av Østerrike.
På slutten av 1700-tallet gjennomførte den østerrikske keiser Josef II (1780-90) en rekke reformer i opplysningtidens ånd, som innebar at tysk språk ble dominerende i forvaltning og utdanning, samt at adelen mistet noen av sine privilegier. Dette førte til framveksten av en etter hvert liberal nasjonal bevegelse, inspirert av de ideologien fra den franske revolusjon. Bevegelsen kulminerte i en revolusjon i 1848, og Ungarn ble erklært Ungarn uavhengig av Østerrike. Uavhengigheten ble imidlertid tilsidesatt året etter da østerrikske styrker, med russisk hjelp, tvang Ungarn til kapitulasjon. De mange minoritetene i landet støttet også gjeninnføringen av østerriksk styre.
I 1967 ble Østerrike omdannet til dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn som ga Ungarn indre selvstyre. Perioden fram til første verdenskrig var preget av økonomisk vekst, men også av undertrykkelse av minoritetene i landet og sosial uro blant det voksende agrar- og industriproletariatet. Under første verdenskrig var Østerrike-Ungarn en del av Trippelententen med Tyskland og Italia. Som tapende part i krigen måtte Ungarn avstå 2/3 av sine territorier og 1/3 av den ungarsktalende befolkningen til nabolandene i henhold til Trianonavtalen av 1920. Denne begivenheten skapte sjokkbølger i landet, og begivenheten preger den dag i dag ungarsk politikk og landets forhold til nabostatene.
I mellomkrigstiden var Ungarn et begrenset demokrati ledet av riksforstander Horthy. Den radikale høyresiden vokste fra 1930-årene, samtidig som landet ble stadig mer integrert i tysk økonomi. Under andre verdenskrigs var Ungarn på aksemaktenes side, blant annet fordi landet med tysk hjelp fikk tapte territorier tilbake. I 1943 ønsket Horthy å trekke Ungarn ut av krigen, men året etter ble han avsatt av tyskerne og et fascistisk terrorregime overtok makten. Etter krigen ble Ungarns grenser fra mellomkrigstiden gjenopprettet.
Etter andre verdenkrig ble Ungarn en del av den sovjetiske interessesfæren, og kommunistisk ettpartisystem og planøkonomi ble innført. I oktober 1956 brøt det ut revolusjon med krav om politisk frihet, økonomiske reformer og at sovjetiske tropper skulle trekke seg ut av landet. Opprøret ble slått ned av sovjetiske styrker, og dets ledere ble henrettet. Fra 1960-årene førte det ungarske kommunistpartiet under ledelse av János Kádar en stadig mer liberal politikk, men hovedtrekkene ved det kommunistiske samfunn ble bevart.
På slutten av 1980-tallet kom reformvennlige politikere til makten i Kommunistpartiet, og de åpnet opp for rundebordsforhandlinger med opposisjonen om overgang til demokrati og markedsøkonomi. De første frie valgene var den 10. mars 1990, og det nasjonalkonservative partiet MDF (Magyar demokrata forum – Ungarns demokratiske forum) fikk flertall av stemmen og dannet regjering. På slutten av 1990-tallet var partiet Fidesz og Sosialistpartiet størst og mest dominerende, men etter at Sosialistpartie mistet mye av sin troverdighet i sin regjeringsperiode 2006-2010, er Fidesz den dominerende politiske kraft i landet. Mange ungarere er kritiske til Fidesz, men det største problemet er fraværet av et godt politisk alternativ.