Selskapet opererer innenlandstrafikken på kontrakt for det grønlandske selvstyret. Dette inkluderer i tillegg til ruteflygning også operasjoner innen luftambulansetjeneste og SAR-oppgaver (SAR = Search and rescue). Noe av dette gjøres gjennom datterselskapet Norlandair.

Air Greenland opererer utenlandstrafikk med sine større maskiner, til Reykjavik, København og Aalborg. Ved åpningen av den nye, internasjonale terminalen og forlenging av rullebanen i Nuuk i november 2024, flyttet Air Greenland både hub og internasjonale flygninger «hjem» til hovedbasen.

Selskapet har også avtale med US Air Force (USAF) om trafikk til og fra Thule Air Base/Pituffik lufthavn, samt å operere forsyningsfly til gruveområder og forskningsstasjoner ulike steder på innlandsisen.

I tillegg kommer helikoptertrafikk til totalt 45 ulike steder rundt på Grønland. Åtte av disse er regulære heliports, mens resten er sekundære stopp (helistopp).

Air Greenland har i dag i underkant av 40 luftfartøyer i sin flåte. Dette består blant annet av en Airbus A330-800neo som benyttes til ruter og charter ut av Grønland. I tillegg har de fly av typen Dash8-202, som betjener kortbanenettet på Grønland, samt helikoptre som trafikkerer de mindre bosetningene hvor det ikke er rullebane. Helikoptrene som benyttes i dag er av typene Bell 212, Eurokopter 350 og Sikorsky S-61N. Til luftambulanseoppdrag benyttes Beech King Air 200.

I november 2019 gikk Air Greenland til bestilling av en ny Airbus A330-800neo, for å øke passasjer- og fraktkapasiteten i selskapet, samt å kunne utfase et eldre fly. Denne maskinen fikk navnet «Tuukkaq», og ble overlevert til selskapet i desember 2022. Med denne anskaffelsen kunne den tidligere Airbus A330-200 avhendes etter mange år i luften.

Det grønlandske selvstyre og SAS var hovedaksjonærer i Air Greenland, med 37,5 prosent av aksjene hver, fram til mai 2019. I tillegg eide den danske staten 25 prosent. Fra 2020 er 100 prosent av aksjene eid av det grønlandske selvstyret.

Flyselskapet har eierinteresser i ulike selskap, og eier blant annet både hotell og reisebyrå. I tillegg er de inne på eiersiden i flyselskapene Norlandair og Nordurflug.

Flyselskapet ble etablert 7. november 1960 under navnet Grønlandsfly A/S. Selskapet ble grunnlagt av SAS og et lokalt gruveselskap i Ivittuut. I begynnelsen besto flåten av DeHavilland DHC-3 Otter i tillegg til Sikorsky S-55 helikoptre. Etter kort tid kom også DeHavilland DHC-6 Twin Otter i bruk, sammen med Catalina sjøfly. I 1965 skaffet Grønlandsfly også en større maskin, for å kunne operere langdistanse. Her falt valget på Douglas DC-4.

Grønland har få rullebaner, men desto flere heliporter. Dette gjorde at de allerede tidlig satset mest på helikoptertrafikk til de ulike delene av øya.

På 1960- og 1970-tallet forsøkte flyselskapet gradvis å utvide rutenettet sitt ved å inkludere flere mindre steder over større deler av øya. Imidlertid var det gruvesatsningene rundt om som ofte styrte hvor rutene ble lagt. Etter hvert som gruvedrift startet opp eller stengte, ble behovet for rutedrift endret.

Ved inngangen til 1980-tallet valgte det grønlandske selvstyre å investere i kortbaneflyplasser i områdene Nuuk, Ilulissat og Kulusuk. For å dekke det nye flyplassnettverket, investerte Grønlandsfly i fly av typen DeHavilland Dash-7, som med sine fire motorer og god passasjer- og lastekapasitet var godt egnet for korte rullebaner, og som skulle opereres i tidvis tøffe værforhold. 29. september 1979 fikk selskapet levert sin første Dash-7, og flere kom til i årene som fulgte.

En utfordring som ga regularitetsproblemer var at flere av flyplassene ikke hadde avisingsutstyr, noe som også ga selskapet en økonomisk belastning.

I denne tiden ble Kangerlussuaq lufthavn etablert som hovedlufthavn på Grønland, og i 1981 åpnet Grønlandsfly sin første ordinære rute ut av øya – til Reykjavik på Island.

I mai 1998 anskaffet Grønlandsfly sitt første jetfly – en Boeing 757-200. Flyet, som fikk navnet «Lille Knud» etter forsker og etnolog Knud Rasmussen, ble satt inn i rute mellom Kangerlussuaq og København – en rute SAS så langt hadde hatt monopol på.

I 1990-årene ble også det grønlandske nettverket av kortbaneflyplasser utvidet, med nye rullebaner ved Sisimiut, Maniitsoq, Aasiaat, Qaarsut og Upernavik, noe som gjorde at flyselskapet kunne utvide passasjertrafikken med fly vesentlig.

På begynnelsen av 2000-tallet valgte selskapet å skifte ut en del av den aldrende flåten, og med nye fly kom også nye muligheter. Det ble blant annet forsøkt med rute mellom København og Akureyri på Island, samt mellom Kangerlussuaq og Baltimore, USA, men begge disse rutene fikk kort levetid på grunn av lave passasjertall.

På denne tiden valgte også Air Greenland, som selskapet nå hadde skiftet navn til, å anskaffe DeHavilland Dash8-202, og med denne flytypen kunne både innenlandstrafikken på Grønland og ruter mot Island opereres i større grad enn tidligere. Dette var viktig for selskapet, spesielt på de rutene hvor de hadde konkurranse av Air Iceland.

• lufthavner på Grønland
• Grønland