Champfleury var en fransk forfatter. Han var en av grunnleggerne av realismen i Frankrike, og en forløper for Émile Zolas naturalisme.

Blant Champfleurys mest kjente verker er novellen Chien-Caillou (1847) og romaner som Les Excentriques (1852) og Les Bourgeois de Molinchart (1855). Disse romanene er satirer over fransk småbyliv, og er til dels preget av en noe omstendelig nøyaktighet i skildringen av personer og hendelser.

I essaysamlingen Le Réalisme (1857) understreker Champfleury at litteraturen må gjengi virkeligheten på en sann måte, ikke forskjønnet ved hjelp av estetiske virkemidler. Denne manglende interessen for formen og stilen er hovedforskjellen i oppfatning mellom ham og Gustave Flaubert, som regnes som den store realisten i fransk romanlitteratur.

Champfleury fikk stor betydning som miljøskaper og inspirator for unge forfattere, men tok avstand fra alle -ismer og ville ikke danne skole. Han skrev også om folkediktning, musikk (Richard Wagner) og bildende kunst.

Champfleury var direktør for porselensfabrikken i Sèvres.