Felixmüller studerte ved kunstakademiet i Dresden 1912-1915, og allerede som 18-åring behersket han alle de grafiske teknikkene og jobbet som selvstendig kunstner. På samme tid begynte han med hyppige besøk til Berlin, hvor han delte studio med Ludwig Meidner.

I 1916 hadde Felixmüller utstilling i det innflytelsesrike galleriet Der Sturm og innledet også en periode som aktiv bidragsyter til det politiske kunsttidsskriftet Die Aktion. I likhet med Meidner var hans ekspresjonistiske formspråk inspirert av den italienske futurismens dynamiske rytmer og den franske kubismens geometriske oppbygning.

Felixmüller ble innkalt til krigstjeneste i 1917, og denne opplevelsen intensiverte hans politiske engasjement. Etter krigens slutt meldte han seg inn i kommunistpartiet og i 1919 tilsluttet han seg Die Novembergruppe, som var en radikal gruppe bestående av ekspresjonistiske kunstnere og arkitekter. De ville gjennom kunsten sette fokus på sosialpolitiske problemer, og deres mål var å bidra til sosialistisk revolusjon i Tyskland. Felixmüller var svært aktiv som kunstner på 1920-tallet og ble etter hvert også involvert i Neue Sachlichkeit-bevegelsen. Gradvis endret han i løpet av dette tiåret stil fra ekspresjonisme til et mer realistisk formspråk. I 1937 ble 151 av hans verk beslaglagt av nazistene, og noen av verkene ble inkludert på deres utstillinger av «Entartete Kunst».

Etter andre verdenskrig underviste han blant annet som kunstprofessor ved Martin-Luther-Universität i Halle.

• ekspresjonisme
• Kunst i Tyskland