Foreningen er dels et laugsfellesskap for skjønnlitterære forfattere, og dels en bransjepolitisk interesseorganisasjon for forfatternes interesser i møte med forlagene og myndighetene. Foreningen deltar i forhandlinger med myndighetene om saker som bibliotekvederlag, boklov, bokbransjen, innkjøpsordninger, stipendordninger, og så videre. Den norske Forfatterforening har også vært aktiv i internasjonalt solidaritetsarbeid for forfulgte forfattere.

Opptak av nye medlemmer skjer etter vurdering i foreningens litterære råd, som består av ni medlemmer. Forutsetning for medlemskap er at man har utgitt minst to litterære verker av verdi. Ikke-skjønnlitterære forfattere kan også unntaksvis opptas som medlemmer.

Det litterære råd har også innstillende myndighet ved en rekke offentlige stipend- og støtteordninger, og foreningen disponerer selv en rekke fond.

Under språkstriden i 1952 meldte 32 medlemmer seg ut og dannet Forfatterforeningen av 1952, men denne ble i 1966 opptatt i hovedforeningen igjen. I 2018 ble det etablert en konkurrerende forfatterforening, Forfatterforbundet, som dels oppsto som en reaksjon på de strenge opptakskriteriene i DnF.

Foreningen har cirka 760 medlemmer (2024).

• forfatterforeninger
• Den norske Forleggerforening
• Den norske Bokhandlerforening

• Den norske Forfatterforening

• Brinchmann, Alex. & Sigurd Evensmo: Norske forfattere i krig og fred : Den Norske forfatterforening 1940-1968, 1968, Les på Bokhylla.no
• Brochmann, Georg: Den norske forfatterforening gjennom 50 år, 1952
• Ringdal, Nils Johan: Ordenes pris : den Norske forfatterforening 1893-1993, 1993, isbn 82-03-17309-8, Les på Bokhylla.no