Content-Length: 52386 | pFad | https://snl.no/Det_skjeve_t%C3%A5rn_i_Pisa

Det skjeve tårn i Pisa – Store norske leksikon
Det skjeve tårn i Pisa
Klokketårnet i Pisa er ikke i vater og heller fem meter ute av loddlinjen. Dette har gitt det tilnavnet «Det skjeve tårn i Pisa».
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Det skjeve tårn i Pisa er et frittstående klokketårn (kampanile) som hører til domkirken (Santa Maria Assunta) i Pisa, Italia. Tårnet ble oppført i årene 1174–1350, men allerede tidlig under oppføringen ble det oppdaget en svikt i grunnen. Dette gjør at tårnet heller fem meter ute av loddlinjen. Denne feilen har gitt tårnet tilnavnet «Det skjeve tårn i Pisa». Som følge har tårnet blitt verdenskjent og er et populært turistmål.

Faktaboks

Også kjent som

italiensk Torre Pendente di Pisa

engelsk Leaning Tower of Pisa

Bakgrunn

Domkirken Santa Maria Assunta, med det skjeve tårnet i bakgrunnen. I forgrunnen er det typisk hektisk aktivitet, både med turister og gateselgere.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Domkirken Santa Maria Assunta ble bygget mellom 1063 og 1091. I 1118 ble den innviet til erkesete for erkebiskopen av Pisa. Dåpshuset, Battisterio San Giovanni, ble bygget mellom 1152 og 1363. Det erstattet da et eldre dåpshus. Tårnet hadde også en lang oppføringstid, fra 1174 til 1350.

Tårnet, dåpshuset, baptisteriet og domkirken står på Piazza dei Miracoli, den store grønne plassen i den eldre delen av Pisa. Her ligger også gravlunden, Campo Santo. Tårnet står sørøst for katedralen, og dåpshuset ligger i vest. Siden de første store kirkene ble bygget, har det vært vanlig å ha et frittstående klokketårn. Tårnet og de to andre bygningene og gravplassen, ble inkludert i UNESCOs verdensarvliste i 1987.

Konstruksjon

Tårnet er bygget som en sylinder, med spiraltrapp rundt et åpent, sirkulært midtrom. Tårnet er rundt 55 meter høyt, og trappeløpet har 296 trinn. Trappen får lys fra smale lansettvinduer og større åpninger i muren. Eksteriøret er delt i syv etasjer, med et noe inntrukket klokkekammer øverst.

Hver etasje er markert med et etasjeskille og av en dvergarkade. Frittstående kolonetter (små søyler) med korintiske kapiteler bærer romanske rundbuer. Det er mulig å gå bak disse søylene, og det blir et tydelig spill av lys og skygge i veggens to nivåer. Den nederste etasjen, og den øverste er lukket og er dekorert med blindarkader. Tårnet er bygget i hvit marmor, som katedralen og dåpshuset. Alle bygningene har det samme norditalienske, romanske stilpreget, dominert av horisontale bånd med rundbuer og klassiske kapiteler på søylene.

Tårnet

Tårnet er bygget for å romme katedralens syv klokker. De henger i tårnet og er til sammen stemt i syv toneregistere. Alle har navn, og blir brukt ved ulike anledninger. Den eldste klokka heter Pasquerccia og er fra 1262.

Klokkene informerer om messetider, tidebønner og kan også brukes om brann, krig og andre farer. Klokkene er støpt i bronse og er dermed veldig tunge. Når en eller flere ringer, oppstår det store svingninger, som kan være en utfordring for bygningskonstruksjonen. Lyden fra klokkene skal nå langt og uhindret. Tårnene er derfor høyere enn selve kirkebygningen. Det betyr også at det oppstår et voldsomt trykk og mye bevegelse på et ganske lite område, som gjør at fundamenteringsarbeidet er viktig.

Pisas skjeve tårn er ikke et enestående tilfelle i norditalienske byer. Også San Nicola i Pisa, fra omkring 1000, har et skjevt klokketårn. Spesielt kjent er dessuten det 98 meter høye Asinelli fra 1109 med 1,2 meters helling og det rundt 50 meter høye Garisenda med 2,5 meters helling, begge i Bologna.

Stabiliseringsarbeid

Klokkene i tårnet
Når klokkene ringer i dag, blir de slått med små hammere fra utsiden som styres elektronisk. På denne måten kan klokkene fremdeles brukes, uten at de må faktisk ringe. Dette sparer bygningen og fundamentet for påkjenningen ved svingningene når klokkene er i bevegelse.
Klokkene i tårnet
Av /Shutterstock.

Det er gjort flere forsøk på å rette opp og stabilisere tårnet. I 1990 ble tårnet stengt for publikum på grunn av igangsatte fundamenterings- og opprettingsarbeider. Tårnet hadde stadig blitt skjevere, og man var redd for at det skulle rase sammen. Tårnet ble forankret med ti stålkabler som går 50 meter ned i grunnen. Høsten 2000 var arbeidene avsluttet, fundamentet sikret og tårnet rettet opp 42 centimeter – det er likevel fremdeles like skjevt som det var for 300 år siden. Tårnet ble gjenåpnet for publikum 17. juni 2001, som er helgendagen for San Ranieri, Pisas skytshelgen.

Målet er at tårnet ikke skal bli skjevere enn det allerede er, for da står det i fare for å falle sammen. Det er ikke et mål å rette opp tårnet, da «skjevheten» er en egenskap med historisk forankring som skal bevares. Når klokkene ringer i dag, blir de slått med små hammere fra utsiden som styres elektronisk. På denne måten kan klokkene fremdeles brukes, uten at de må faktisk ringe. Dette sparer bygningen og fundamentet for påkjenningen ved svingningene når klokkene er i bevegelse.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg








ApplySandwichStrip

pFad - (p)hone/(F)rame/(a)nonymizer/(d)eclutterfier!      Saves Data!


--- a PPN by Garber Painting Akron. With Image Size Reduction included!

Fetched URL: https://snl.no/Det_skjeve_t%C3%A5rn_i_Pisa

Alternative Proxies:

Alternative Proxy

pFad Proxy

pFad v3 Proxy

pFad v4 Proxy