Edward Burne-Jones var en britisk maler, og en av de fremste i den prerafaelittiske bevegelse. Under sitt teologiske studium i Oxford ble han kjent med William Morris. Deres romantiske kunstinteresser ble stimulert gjennom påvirkning fra John Ruskin. Etter en studiereise i Nord-Frankrike i 1855 oppgav Burne-Jones teologien til fordel for kunsten. Han ble elev av Dante Gabriel Rossetti, som særlig har påvirket hans ungdomsbilder. Motivene i Burne-Jones' svermeriske kunst er mest hentet fra den middelalderske poesiens fantasiverden. Hans slanke og eteriske kvinnetyper er helt i overensstemmelse med prerafaelittenes ideal og deres dyrking av den botticelliske kvinnetype.

Burne-Jones' kunst har større interesse ved sitt poetiske stemningsinnhold enn sine maleriske egenskaper. Den har likevel en dekorativ holdning; han var hele tiden blant annet sterkt knyttet til Morris, leverte teppeutkast for hans firma og tresnitt for hans bøker, tegnet også møbler. Best kjent er hans mange glassmalerier med religiøst innhold, hvor hans gotiserende, vertikalpregede kunst kommer helt til sin rett.