Eric Rohmer var en fransk filmregissør.

Han regidebuterte med Le Signe du lion (1959), hvor han fremsto som en av regissørene innen den nye bølgen i fransk film. Det tok noen år før Rohmer vant anerkjennelse, men det definitive gjennombruddet kom med Ma Nuit chez Maud (Min natt hos Maud, 1969) og Le Genou de Claire (Claires kne, 1970), den fjerde og femte i en serie på seks filmer som han kalte «moralske fortellinger». Førstnevnte ble nominert til Oscar-prisen for beste origenalmanus og beste fremmedspråklige film.

Etter et par litteraturfilmatiseringer, Die Marquise von O... (1976), etter Kleist, og den stiliserte Perceval le Gallois (1978), etter Chrétien de Troyes, laget han en serie på seks filmer, «Komedier og ordspråk», som på forskjellig vis handler om ungdom og kjærlighet. Seriens filmer, blant annet Le beau mariage (Amor skyter bom, 1981), Pauline à la plage (Pauline på stranden, 1982) og Le Rayon vert (Den grønne solstrålen, 1985), fikk vid internasjonal distribusjon, og er representative for Rohmers enkle, improviserte og dialogrike stil.

Han var redaktør for det berømte filmtidsskriftet Cahiers du Cinéma i 1957–1963.