Med sin figurative kunst skilte Bacon seg fra tidens abstrakte maleri, og det tok tid før han vant anerkjennelse. Etter hvert utviklet han seg mot en stadig mer personlig ekspresjonisme, og pessimismen i hans malerier er påtagelig.

Bacon skildret taushet, angst og ensomhet ved å male forvridde ansikter og menneskefigurer isolert fra omgivelsene i klaustrofobiske rom. Hans komposisjoner viser interesse både for en kristen og en psykologisk motivkrets med til dels sterke kontraster mellom lys og skygge, og store monokrome fargeflater.

Fra 1960-årene fikk Bacon stadig større betydning, og han regnes som en av de fremste britiske billedkunstnere i nyere tid. Han ble knyttet til den såkalte London-skolen (School of London) i britisk kunst, blant annet gjennom en vandreutstilling i 1987–1988.

• kunst i Storbritannia

• The Estate of Francis Bacon – nettside
• Francis Bacon : A Brush with Violence – dokumentarfilm

• Davies, Hugh & Sally Yard: Francis Bacon, 1986, isbn 0-89659-448-3
• Russell, John: Francis Bacon, rev. ed., 1993, isbn 0-500-20271-0
• Sinclair, Andrew: Francis Bacon : his life and violent times, 1993, isbn 1-85619-310-1
• Sylvester, David: The brutality of fact: interviews with Francis Bacon, 3rd ed., 1987, isbn 0-500-27475-4