Oppdagelsen ble først annonsert i juli 2005 av Mike Brown og medarbeidere i USA basert på observasjoner utført i 2004. En annen gruppe ledet av J.L. Ortiz ved Sierra Nevada Observatory i Spania, greide da å linke disse observasjonene til egne observasjoner i mars 2003, samt noen uidentifiserte observasjoner med Palomar-observatoriet i 1955. Til tross for at den spanske gruppen utførte sine observasjoner først, ville den neppe vært i stand til å beregne en bane for Haumea uten amerikanernes observasjoner. Mest kreditt for oppdagelsen av Haumea bør vel derfor tilfalle den amerikanske gruppen.

De amerikanske oppdagerne kalte først dvergplaneten Santa (Julenissen), fordi de oppdaget den i romjulen. Senere foreslo de navnet Haumea som stammer fra en gudinne for fødsel og fruktbarhet i hawaiisk mytologi.

Haumea er spesiell først og fremst på grunn av ellipsoideformen, som trolig skyldes hurtig rotasjon på ca. 4 timer. I lengderetningen er den noe større enn Pluto (knapt 2000 km), i de to andre retningene vesentlig mindre.

Banen er elliptisk og fører Haumea periodevis nærmere Solen enn Pluto, men mesteparten av tiden er den lengre borte. Haumeas gjennomsnittlige avstand fra Solen er på 43 AU, hvor den bruker 285 år på å fullføre ett baneomløp.

Man tror at Haumea hovedsakelig består av stein dekket av et lag med is.

Haumea har to måner som ble oppdaget av Browns gruppe i 2004. De har fått navnene Híiaka og Namaka etter gudinnens døtre. De to månene er trolig dannet av materiale som stammer fra store nedslag på Haumea.

Haumea er det første Kuiperbelte-objektet som er observert å ha ringer, som ble oppdaget i 2017.

• dvergplaneter
• transneptunske objekter

• Mike Browns nettsider