Henry Campbell-Bannerman var en britisk (skotsk) politiker. Han var Storbritannias statsminister fra 1905 til 1908.

Campbell-Bannerman var medlem av Underhuset fra 1868, hvor han var de liberales fører fra 1898. I 1871 trådte han inn i William Gladstones første ministerium, og han kom også med i de følgende liberale regjeringene. Han var krigsminister i årene 1886 og 1892–1895, før han selv dannet regjering i 1905. Som ivrig anti-imperialist og fredsvenn angrep han tory-regjeringens politikk under boerkrigen i Sør-Afrika, og i 1906 gav hans regjering Transvaal og Oranjefristaten selvstyre.