Jena-planen var en reformpedagogisk plan for grunnskolen utarbeidet i 1920-årene av den tyske pedagogen Peter Petersen (1884–1952), professor i pedagogikk ved universitetet i Jena.

Jena-planen hadde et klart sosialt og etisk mål med sterk vekt på fellesskapstanken. Grunnskolen skulle være åpen for barn fra alle samfunnslag uten hensyn til hjemmenes politiske eller religiøse orientering, barnas kjønn eller begavelse. Unntatt var barn med alvorlige tilpasningsvansker. Svakt begavede barn skulle også få del i normalskolens arbeidsliv og miljø.

I stedet for å fordele barna etter årskull, inndelte man dem i større enheter, gjerne tre årsgrupper. Gruppearbeid av tre til seks elever var den vanlige arbeidsform. Hovedfagene var morsmål og regning. I en rekke land finnes i dag jenaplanskoler.