Jon Kuvlung var et kongsemne under borgerkrigene i Norge (1130–1240). Han var opprinnelig munk i klosteret på Hovedøya, derav hans tilnavn Kuvlung, som kommer av det norrøne ordet kufl, munkehette. Tilhengerne hans ble kalt kuvlunger. Ifølge Sverres saga fikk Jon i 1185 følge av «sønnene til alle de beste menn i Viken».

Jon Kuvlung utgav seg for sønn av kong Inge Krokrygg og erobret Viken og deler av Vestlandet. Han okkuperte Nidaros to ganger og lot seg hylle på Øreting i 1188.

Jon ble dessuten anerkjent utenfor landets grenser. I et skotsk register over kongelig korrespondanse vises det til et brev om skipbrudne fra Johannis regis Norwagie («Johannes [Jon], Norges konge»).

Men like før jul i 1188 lyktes det kong Sverre og birkebeinerne å felle Jon i et overraskelsesangrep i Bergen, og flokken gikk i oppløsning.