Kasakhstan strekker seg 1700 kilometer fra nord til sør og 3000 kilometer fra øst til vest. Det er det største landet i verden uten kyst. I vest grenser Kasakhstan til innlandssjøen Det kaspiske hav. Derfra strekker landet seg til Altaj-fjellene i øst.

Mesteparten av republikken består av sletteland. I sørøst og øst trenger høyere fjell inn. Det høyeste punktet er fjellet Khan Tengri («Kongens himmel», 6995 moh.), som ligger på grensen mot Kirgisistan og Kina. Det vidstrakte lavlandet som omgir Det kaspiske hav i nord, består av en nesten fullstendig flat slette som til størstedelen ligger under havets nivå.

Kasakhstan har kontinentalt klima. Temperaturene varierer fra et gjennomsnitt på 30 °C om sommeren til minus 20 °C om vinteren. I nord er jorda fruktbar, og det er en del nedbør. Der er store områder dekket av skog, mens klimaet i sør er tørt med tørre stepper og ørken.

Kasakhstan har flere alvorlige miljøproblemer, som grunnvannsforurensning, jordforringelse og radioaktiv forurensning. Mange av problemene oppsto da landet var en del av Sovjetunionen.

• Les mer om Kasakhstans geografi og dyreliv i Kasakhstan.

Kasakhstans innbyggere tilhører en rekke ulike folkegrupper. Kasakher, et tyrkisktalende folk med sterke muslimske tradisjoner, utgjør 71 prosent av befolkningen. Russere utgjør 15 prosent, og i tillegg bor det en rekke andre mindre folkegrupper i landet. Godt over halvparten av befolkningen bor i byer.

Blant dem som oppga å være troende i folketellingen i 2021, var islam den mest utbredte religionen (70 prosent). De fleste muslimene i Kasakhstan oppgir ikke å høre til en spesiell retning innen islam. 17 prosent av de troende i landet er kristne, hovedsakelig russisk-ortodokse.

Russisk og kasakhisk er offisielle språk. 95 prosent av befolkningen snakker russisk og 65 prosent snakker kasakhisk. I tillegg snakkes en rekke minoritetsspråk, som usbekisk, ukrainsk, tysk, kirgisisk og uighur.

• Les mer om Kasakhstans befolkning.

Kasakhstan er formelt en demokratisk republikk, men har et autoritært styre. Ingen av valgene siden selvstendigheten i 1991 har oppfylt internasjonale standarder for demokratiske valg, ifølge Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE). Den amerikanske tankesmien Freedom House rangerer Kasakhstan som et ufritt land i sin årlige Freedom in the World-rapport.

Presidenten er statsoverhode og utnevner statsministeren og regjeringen. I 2022 ble grunnloven endret slik at presidenten velges for en periode på sju år, uten mulighet for gjenvalg. Svært mye makt er fortsatt samlet i presidentens hender. Presidenten kan oppløse regjeringen, oppløse parlamentet, utlyse folkeavstemninger og foreslå grunnlovsendringer. Presidenten er også øverste leder for de militære styrkene.

Parlamentet har to kamre. Underhuset blir kalt Mazhilis og har 98 representanter. Overhuset, Senatet, har 40 indirekte valgte representanter, to fra hver region og fra hver av byene Sjymkent, Almaty og Astana. I tillegg utnevner presidenten 10 representanter.

Etter selvstendigheten har Kasakhstan beholdt tette bånd til Russland. Kasakhstan er medlem av Den eurasiske økonomiske union og Den kollektive sikkerhetsorganisasjonen.

• Les mer om Kasakhstans politiske system, Kasakhstans utenrikspolitikk og Kasakhstans forsvar.

Det har bodd mennesker i området som i dag er Kasakhstan, siden steinalderen. De nomadiske folkegruppene sakaene og hunerne dukket opp mellom år 500 fvt. og 500 evt. Den første staten eller statslignende enheten som ble opprettet i området, var Det tyrkiske khaganatet (også kalt Göktürk-khaganatet). Det finnes spor av khaganatet tilbake til 500-tallet.

På 1200-tallet ble området erobret av Djengis khan og mongolene. Da mongolriket ble delt i 1240-årene, ble området en del av Den gylne horde.

Mellom 1456 og 1465 ble Det kasakhiske khanatet grunnlagt i den sørøstlige delen av dagens Kasakhstan. Kasakhene regner i dag Det kasakhiske khanatet som en historisk forgjenger til Kasakhstan, selv om khanatet bare var en løs sammenslutning av lokale stammer. Khanen og hans adel hadde begrenset innflytelse.

I 1731 ble khanatet innlemmet i det russiske imperiet. Tilflytting av russiske bønder bidro til å endre kasakhenes tradisjonelle, nomadiske livsstil.

Etter oktoberrevolusjonen i 1917 benyttet en gruppe nasjonalister sjansen til å opprette en selvstendig kasakhisk stat som fikk navnet Alasj Orda. I 1920 måtte imidlertid nasjonalistene overgi seg til bolsjevikene, og Kasakhstan ble en egen sovjetrepublikk.

Josef Stalins kollektivisering av jordbruket i perioden 1929 til 1934 førte til hungersnød, og mer enn én million kasakher mistet livet. I løpet av Stalins styre ble flere folkegrupper deportert til Kasakhstan fra andre deler av Sovjetunionen, blant annet krimtatarene og flere grupper fra Kaukasus. Mye sovjetisk industri ble lagt til Kasakhstan for at den skulle ligge nær olje- og gassforekomstene i republikken.

Da Sovjetunionen kollapset i 1991, ble Kasakhstan et selvstendig land. Presidenten i sovjetrepublikken Kasakhstan, Nursultan Nazarbajev, var i utgangspunktet motstander av å oppløse Sovjetunionen, men beholdt makten etter uavhengigheten. Han gikk av i 2019.

• Les mer om Kasakhstans historie og Kasakhstans historie etter 1991.

Kasakhstan har den sterkeste økonomien i Sentral-Asia. Landet har store reserver av olje, gass og kull, noe som preger økonomien. I 2000 ble oljefondet National Fund of the Republic of Kazakhstan etablert.

I tillegg er Kasakhstan en stor produsent av mineraler som uran, kobber og sink. Landbruket er også en sentral del av økonomien. Kjøtt og hvete er viktige eksportvarer. Siden landet er såpass avhengig av råvareproduksjon, har regjeringen investert mye i å skape et bredere næringsliv med satsing på legemidler, petrokjemisk industri og telekommunikasjon.

I sovjettiden var mye av Sovjetunionens romfartsindustri lagt til Kasakhstan. Bajkonur Kosmodrom er verdens største romrakettoppskytingsanlegg. Det er leid ut til Russland på langtidskontrakt frem til 2050. Alle bemannede russiske romraketter sendes opp herfra.

I Kasakhstan er det noe dyrking av hamp og opiumsvalmue til fremstilling av narkotiske stoffer, og landet fungerer som transittland for narkotiske stoffer fra Sørvest-Asia til Russland og Europa for øvrig.

Korrupsjon er utbredt og bremser den økonomiske utviklingen. I 2024 lå Kasakhstan som nummer 88 av 180 land på Transparency Internationals Corruption Perceptions Index.

• Les mer om økonomi og næringsliv i Kasakhstan og mynt, mål og vekt i Kasakhstan.

Grunnloven gir alle barn i Kasakhstan rett til gratis grunnskole og videregående skole. Høyere utdanning på statlige institusjoner er også gratis. Det er vanlig å begynne skolegangen som seksåring. Skolen er delt opp i en fireårig barneskole, femårig ungdomsskole og flere varianter av videregående skoler.

Mediene i Kasakhstan kontrolleres i høy grad av myndighetene. De største avisene og TV-kanalene er statseide. Det finnes hundrevis av private aviser, radio- og TV-kanaler, men regimekritiske medier har vanskelig for å klare seg økonomisk, blant annet fordi statsstøtte avhenger av lojalitet til regimet. Det hender at journalister og bloggere trakasseres eller arresteres, og i 2024 lå Kasakhstan på 142. plass av 180 land på Reportere uten grensers pressefrihetsindeks. Kasakhstanske myndigheter slår regelmessig ned på kritiske medier, og har forbudt flere aviser og nettbaserte TV-kanaler. Sosiale medier er utbredt i Kasakhstan og en arena med større rom for ytringsfrihet enn de tradisjonelle mediene.

Historisk har Kasakhstan en lang tradisjon for muntlig overlevert poesi og historiefortelling. Mye av dette ble ikke skrevet ned før i moderne tid. Eposet Boken om Dede Korkut forteller om de tyrkiske folkegruppenes historie. Den er en sentral del av kulturhistorien til kasakher, usbeker, aserbajdsjanere, turkmenere og tyrkere. Historiene går minst tilbake til 900–1000-tallet og ble antagelig først skrevet ned på 1300-tallet. Poeten Abaj Ibragim Qunanbajulij (1845–1904) regnes som grunnleggeren av moderne kasakhisk litteratur. Verkene hans er ofte inspirert av kasakhisk folklore.

Det ble etablert profesjonell teaterdrift i sovjettiden. Det kasakhiske dramateateret i Almaty åpnet i 1925 og ble senere kjent som Auesov-teatret. Nasjonale folkelige tradisjoner knyttet til folklore og sangtradisjoner ble brukt som et grunnlag. I 1934 åpnet det også en kasakhisk opera og ballett i Almaty.

Den tradisjonelle kasakhiske musikken utøves på forskjellige typer strengeinstrumenter, som den tostrengede domraen. Kasakhstan har også en tradisjon for sang, som ofte utøves i forbindelse med fester og seremonier. Moderne kasakhisk musikk er i hovedsak inspirert av vestlig populærmusikk.

Kasakhstan har brukt inntekter fra oljeutvinningen på spektakulære prestisjebygg, og hovedstaden har blitt et utstillingsvindu for futuristisk arkitektur. Den japanske arkitekten Kisho Kurokawa har stått for hovedutformingen av byen.

• Les mer om skole og utdanning i Kasakhstan, Kasakhstans litteratur, kunst i Kasakhstan, arkitektur i Kasakhstan og musikk i Kasakhstan.

Norge anerkjente Republikken Kasakhstans uavhengighet 2. januar 1992. 5. juni samme år etablerte de to landene diplomatiske forbindelser.

Norge hadde ambassade i Astana fra 2010 til 2015. Etter det har Norge hatt en såkalt hjemmebasert ambassadør i Oslo. Kasakhstan har ambassade i Norge.

Equinor og Kasakhstans nasjonale olje- og gasselskap KazMunayGaz har undertegnet en mindre avtale om felles olje- og gassaktiviteter.

• Sentral-Asia
• Asia

• FN-sambandet: Kasakhstan
• Utenriksdepartementets landsider: Kasakhstan
• CIA World Factbook: Kasakhstan