Knud Lavard var en dansk prins. Han var sønn av Erik Ejegod (dansk konge 1095–1103).

Knud ble hertug i Sønderjylland i 1115. Han beseiret venderne og ble deres fyrste, og inntok en betydningsfull posisjon som hersker over det viktige grenseriket. Han ble myrdet av sin fetter, kong Magnus (sønn av kong Niels), som i Knud så en rival til tronen.

I 1169 ble Knud erklært for helgen under sønnens, Valdemar 1 den stores regjeringstid. Han ble skrinlagt i Ringsted i 1170.

Knud ble minnet som helgen både på dødsdagen og på tjuendedagen. Han er den «Knut som jager jula ut».