Municipium var en romersk by og borgerkommune, normalt regnet som den nest øverste i rang, etter colonia.

Betegnelsen municipium ble opprinnelig brukt om de latinske bystatene som kom inn under romersk herredømme og mistet sin suverenitet på 300-tallet. Den første byen som ble et municipium var Tusculum. Borgerne av denne typen munisipier hadde fulle romerske borgerrettigheter. Senere kom det til borgerkommuner uten stemmerett (sine suffragio), hvor bare byens embetsmenn oppnådde fulle borgerrettigheter.

Et municipium ble som hovedregel styrt av fire årlig valgte embetsmenn, ofte kalt quattuorviri («firemennene», som igjen normalt besto av to duumviri og to ediler), med et sittende råd, dekurie.

Flertallsformen er municipia.