Setermoen leir ble opprinnelig opprettet som ekserserplass for daværende Bardu kretskompani i 1897. Leiren skulle senere utvikle og utvide seg til å i praksis utgjøre flere militærleirer innenfor samme område.

Bakgrunnen for etableringen av Setermoen leir var at den alminnelige verneplikten i 1897 ble innført også i Nord-Norge. Strategisk sett lå Setermoen gunstig til, blant annet ligger den ved et veiknutepunkt med operativ betydning. Det er også spekulert i om etableringen av Setermoen kan ses i sammenheng med et ønske fra sentralmakten om å markere (militær) tilstedeværelse i samiske områder, men dette er omstridt.

Den første ekserserplassen omfattet et areal på 200 dekar skogmark som var stilt til disposisjon av kommunen. De første rekruttene møtte til eksersis på Setermoen sommeren 1898. I 1900 rykket 6. Brigades Skole (en underoffiserskole) inn på Setermoen, rett ved siden av Bardu kretskompanis leir. To år senere ble det fremmet forslag om at Setermoen skulle være øveplass for Troms og deler av Nordland fylke. På denne bakgrunn kjøpte staten i 1903 gården Hundtorp litt lenger sør, samt de sentrale delene av det nåværende etablissementet, og flyttet skolen dit.

Etter flere omorganiseringer og tilflyttete enheter ble Setermoen leir ekserserplass for hele Tromsø infanteriregiment nr. 16 (IR 16), som det da het. I 1911 etablerte 3. bergbatteri seg i den «gamle» leiren (den såkalte Artillerileiren), og kretskompaniet flyttet til Nesmoen («Infanterileiren»).

Under den tyske okkupasjonen fra 1940 til 1945 var Setermoen under tysk kommando. Okkupasjonsmakten bygde den ut til en kjempeleir etter norske forhold, med en formidabel mengde brakker, staller og blikkskur.

Etter andre verdenskrig overtok norske avdelinger igjen sine etablissementer. IR 16 rykket inn i Infanterileiren, Bergartilleribataljon nr. 3 i Artillerileiren, Hålogaland ingeniørbataljon i Ingeniørleiren og forsyningstropper overtok Hundtorp.

På grunn av endrede strategiske forutsetninger kom forsvarsplanleggingen i Nord-Norge fra tidlig på 1950-tallet i stor grad til å dreie seg om indre Troms. Man mente å se behov for stående styrker i landsdelen, det vil si å opprette en brigade. Følgelig ble Brigaden i Nord-Norge etablert i 1953, og Setermoen ble en brigadens fem øveplasser.

Dette ble starten på en hektisk byggevirksomhet i leiren, eller egentlig leirene. Første byggetrinn omfattet den såkalte Sekstanten, som besto av tre 200-mannskaserner, mannskapsspisesal, garasjer og verksteder, ekserserhall og vaktlokale. Neste byggetrinn omfattet befalsmesse og undervisningsbygg. Garnisonens nye velferdsbygg Setertun kom også til. De omfattende øve- og skytefeltene som er tilknyttet Setermoen ble også utvidet i denne perioden.

Brigaden i Nord-Norge, senere Brigade Nord, har i årenes løp gjennomgått store endringer og omorganiseringer, hvilket har påvirket brigadens tilholdssteder. Etter Brigade Nords etablering i 2002 startet det i 2003 nye store utbyggingsprosjekter på Setermoen for å etablere ny leirstruktur og utvikle Setermoen til å også være et moderne utdanningssenter.

Setermoen leir er i dag et av de viktigste etablissementene for Forsvaret i Nord-Norge.

• norsk forsvarshistorie
• militærvesen
• Hæren
• Brigade Nord