Tony Benn var en britisk politiker fra Labour Party.

Han var medlem av Underhuset i årene 1950–1960, 1963–1983 og 1984–2001, og av Overhuset i 1960–1963 som viscount Stansgate. Benn fikk i 1963 gjennomført loven om at man kan si fra seg en arvelig adelstittel for livstid, etter at han selv hadde forsøkt å frasi seg sin egen.

Benn var teknologiminister i 1966–1970, kommunikasjonsminister i 1974–1975, energiminister i 1975–1979 og partiformann i Labour i 1971–1972.

Han tilhørte partiets venstrefløy og var en av de mest markerte motstanderne av britisk EU-medlemskap, men mistet mye av sin innflytelse etter at Neil Kinnock overtok ledelsen av Labour og modererte partiets standpunkter i 1980-årene.

Hans politiske forfatterskap inkluderer Arguments for Socialism (1979) og politiske dagbøker (1992).