De fleste artene er små. Minst er Ameiva parecis med en kroppslengde på 75 millimeter og en vekt på 12,3 gram. Den største er A. praesignis på 163 millimeter og 137 gram. Den mest kjente arten er A. ameiva, som også er en stor art. Kroppen er strømlinjeformet, men kraftig. Halen er lang og piskeformet og hjelper trolig enkelte arter til å løpe på de lange bakbeina. Mange arter har særegne, vakre fargekombinasjoner.

Slekten har en vid utbredelse i varmere deler av Amerika, fra Argentina og Brasil i sør til Costa Rica og De karibiske øyer i nord. Den nordligste naturlige forekomst er på St. Vincent i De små antiller. A. ameiva er dessuten introdusert til Barbados og Florida (USA). I Brasil går den under navnet Calongo Verde.

I Brasil er de fire mest foretrukne leveområdene cerrado (tropisk savanne), caatinga (tørr buskmark eller tornekratt), samt regnskog og savanne i Amazonas. Populasjonstettheten til enkelte arter kan være nokså høy. Biomassen til A. ameiva ble i en studie funnet å være 15,2 kilo per hektar. A. ameiva trives godt i urbaniserte områder. Når regnskog blir ryddet i Amazonas og sollyset slipper ned til bakken, skjer det tilnærmet en invasjon av ameivaer. Disse predatorene kan føre til bestandsnedgang hos mindre øgler og amfibier, enten gjennom direkte predasjon eller ved konkurranse.

På IUCNs rødliste er én art oppført som truet (A. provitaae i Venezuela). Dessuten er en annen art A. parecis klassifisert som sårbar. Ytterligere to arter rapporteres å være nær truet.

Ameivaene er dagaktive og solelskende. De er aktive ved forholdsvis høy kroppstemperatur, gjerne opp mot 40 grader celsius. De har små leveområder og kan være nokså sosiale. Levealderen er dårlig kjent, men den blir aldri høy. For A. ameiva i fangenskap, oppgir en kilde 4,6 år, mens en annen kilde oppgir en levelader på 2,8 år.

De fleste artene jakter aktivt etter insekter og annet småkryp, mens andre er mer altetende og inkluderer også plantemateriale i føden. Større arter kan også forsyne seg av små virveldyr, for eksempel øgler. A. ameiva pleier ofte å løfte et forbein og vinke med det i perioder mens den spiser.

Ameivaene legger egg og har forholdsvis små kull, gjerne 4–7 egg. I Brasils caatinga reproduserer A. ameiva nesten kontinuerlig gjennom hele året. Eggene legges i fuktig jord eller i råtnende trevirke. Sammenlignet med andre tejuøgler er utviklingstiden for eggene lengre enn gjennomsnittet, mens størrelsen av de nyklekte ungene er mindre. Ameivaene viser ingen form for bevoktning av egg eller pleie av unger. Ingen av artene er partenogenetiske. Hunnen blir kjønnsmoden 8 måneder gammel.

De fleste hannene er ikke territorielle, men store hanner vinner kampen om hunnenes gunst. I den korte perioden hunnen er mottakelig for paring, blir hun voktet av en større hann. Bare de største hannene står for majoriteten av paringene. Det viser seg ofte at hunnene avviser de mindre hannene selv om det ikke er noen større hann til stede. Dette tolkes dit hen at hunnen drar nytte av den store hannens beskyttelse, så hun kan spise i fred uten å bli plaget med stadige paringsforsøk fra små hanner.

• øgler
• tejuøgler