Båtsmannsknopen brukes for å stramme og binde rundt noe, for eksempel revstropper rundt underliket på et seil (et vanlig engelsk navn på knuten er Reef Knot), binde rundt en pakke/presang, lukke åpningen på en skipssekk, eller binde sammen et taubelte. Det kan ofte være en fordel å slå den med slipp.

Båtsmannsknop skal ikke brukes der knuten er fritthengende (uten underlag), den skal ikke brukes til å skjøte to tau, og ikke for formål der det får alvorlige konsekvenser om den svikter.

Båtsmannsknopen består av to løkker med åpne ender som går inn i hverandre og gir en blanding av beknip og friksjon.

Båtsmannsknopen er en effektiv, enkel og god knute til sitt riktige bruk, som er å binde stramt rundt andre objekter. Det er viktig for dens formål at den kan slås mens faste parter er under en del belastning.

Båtsmannskopen tåler likevel ikke alltid høy belastning og er ikke sikker utenom sitt bruksområde. Den kan ristes opp, den kan kollapse under hard belastning, og den kan være vanskelig å få opp etter tung belastning. Det kan ofte være en fordel å slå den med slipp.

Det er en vanlig misforståelse at båtsmannsknop er en god knute til å skjøte sammen to tau, men dette stemmer ikke. Til skjøting skal man bruke en skjøteknute, for eksempel flaggstikk.

Hold én tamp i hver hånd. Første slaget er høyre tamp over venstre tamp. Andre slaget er venstre over høyre. Knuten er riktig slått når tampene kommer ut av knuten parallelt med faste part.

På knutetrening med frittstående tau kan man kontrollere at det er en båtsmannsknop, og ikke en kjerringknute, med en glitest (se figur): Ta godt tak i begge tauene på den ene siden, 2–3 centimeter fra knuten, og tilsvarende på den andre. Dytt mot knuten fra begge sider slik at løkkene glir fra hverandre. Trekk dem deretter sammen igjen. Hvis knuten glir som beskrevet og illustrert er det en båtsmannsknop.

Vanligvis løsner man båtsmannsknopen ved å dytte tampene tilbake i knuten. Men båtsmannsknopen er strukturelt sett også et lerkehode. Denne kunnskapen kan brukes til å løsne knuten raskt i en del tilfeller. Trekk hardt i den ene tampen – da blir knopen omdannet til lerkehode, og den ene enden kan dras rett ut.

Kjerringknute kan sees som en feilslått versjon av båtsmannsknopen. Den holder dårligere og er vanskeligere å åpne. Dobbelt halvstikk er strukturelt sett det samme som kjerringknute.

Skolisseknute er en variant av båtsmannsknop med slipp på begge tamper. Den er også kjent som tyrkisk kabelstikk, lisseknute, skolissesløyfe, lissesløyfe eller bare sløyfe.

Denne knuten brukes til å knyte skolisser, knyte pakker og i andre situasjoner der man trenger en enkel bindeknute som kan åpnes ved et rykk. Den slås som en båtsmannsknop; den eneste forskjellen er at det andre slaget slås med buktene i stedet for med tampene.

Skolisseknuten kan også slås feil, som en kjerringknute. Det er ganske vanlig å gjøre dette når man knyter skolisser, og det fører ofte til at knuten løsner.

Skolisseknuten kan videreutvikles til en superskolisseknute.

På engelsk heter skolisseknuten Shoelace Knot eller Bow Knot, og har ABoK-nummer 1212.

• knute
• stikk og knoper
• kirurgstikk og superskolisseknute
• halvstikk og dobbelt halvstikk
• lerkehode
• beknip
• friksjon

• Petersen, Johan J. (2015): Knuteboka – Stikk og bruk: 88 livsviktige knuter, stikk og knop. Kagge forlag.
• Petit, Philippe (2013): Why Knot: How to Tie More Than Sixty Ingenious, Useful, Beautiful, Lifesaving, and Secure Knots! Abrams Image.
• Ashley, Clifford W. (1993): The Ashley Book of Knots. Faber and Faber. Først publisert i 1944, av Doubleday, Doran and Co. Inc., New York.