Bey er en tittel med opprinnelse i Seldsjukkriket i Anatolia og Det osmanske riket (Tyrkia), der den eldre formen beg opprinnelig var en betegnelse for en slags arvelig høyadel, eller fyrster, som styrte landområder underlagt sultanen.

I moderne tid er bey brukt også i høflig tiltale i Nord-Afrikas tidligere tyrkiske provinser, for eksempel i Egypt og Tunisia, med betydning tilsvarende engelsk sir. Som tittel ble uttrykket alltid benyttet etter navnet; i høflig tiltale for eksempel i egyptisk-arabisk salam alaikum, ya bey, «goddag».