En borger er opprinnelig en innbygger i en by. Senere er ordet borger også blitt brukt om en person som er statsborger i en stat, og dessuten om personer som tilhører borgerskapet.

Den opprinnelige betydningen stammet fra middelalderen. Da byene oppsto rundt borgene, kom ordet til å bety bymann. På norrønt het det bø´jarmaðr.

Etter hvert som byene vokste og fikk en mer innviklet sosial struktur, ble bare en del av bymennene virkelige borgere. Det var særlig kjøpmenn og håndverksmestere. De var da gjerne registrert i borgerbøker, fikk borgerbrev eller ble autorisert på annen måte.

Bylover og privilegier viser hvordan borgeren sto betydelig friere enn for eksempel bonden utenfor murene, eller håndverkere og handelsfolk som levde i byer, men ikke var borgere.

En annen betegnelse på byborgere og medlemmer av borgerskapet er bursjoa (bourgeoise).