Bysantinisme er et begrep for en kirkeordning som medfører at kirken blir avhengig av staten både i dogmatiske og administrative spørsmål, ikke ulikt cæsareopapisme. Begrepet brukes også om trekk i samfunnslivet som man i større eller mindre grad har ansett som karakteristiske for det bysantinske rike, for eksempel seremonivesen, byråkrati, kryperi og smisking, luksus og umoral.