Filantropisme er en pedagogisk reformbevegelse fra 1700-tallet. En filantrop er en person som ut fra uselvisk nestekjærlighet ønsker å bedre andre menneskers kår. Filantropismenen er sentral i opplysningstidens tenkning om menneskets oppdragelse og utdanning. Med utgangspunkt i et syn på mennesket som grunnleggende godt ønsket man å fremme en utdanning som kunne føre til fornuftige og lykkelige mennesker. Dette ville også bidra til et bedre samfunn.

Hovedrepresentant for bevegelsen var den tyske pedagogen Johann Bernhard Basedow. Filantropistenes skoler kaltes filantropiner. De viktigste var i Dessau, opprettet av Basedow 1774, og i Schnepfenthal, opprettet av C. G. Salzmann.

Filantropismen fikk mye å si for ordningen av både grunnskolen og latinskolen i en rekke land, og gav i Norge og Danmark støtet til den første store reform av latinskolen.