De fleste arter av glansbiller er små (1,5–5 millimeter lange), men noen arter kan være så mye som 15–20 millimeter lange. Glansbiller har vanligvis en bred og flat kropp. De fleste er mer eller mindre dekket av korte, fine hår, som gir overflaten en matt glans. Noen av billene har mindre hår og en mer metallisk glans, som for eksempel underfamilien blomsterglansbiller (Meligethinae).

Glansbiller har 11-leddede, klubbeformede antenner. Dekkvingene hos en del arter er kortere enn kroppen. Larvene er 4–5 millimeter lange og gulhvite, med brunsvart hode, 3 par brystføtter og som oftest 2–3 mørke flekker på hvert kroppsledd.

I glansbillefamilien er det stor variasjon i artenes kosthold og levevis. Mange arter lever av planter, og spiser plantedeler som sevje, plantesaft, blomster, pollen eller frukt. Noen arter spiser råtnende planterester, dyrerester eller sopp. Det er også noen få arter som er rovdyr og livnærer seg av predasjon.

I Norge har glansbiller én generasjon i året. De overvintrer som voksne, og parrer seg og legger egg om våren. Hvor eggene legges og larvene lever kommer an på arten. Arter som rapsglansbille, i underfamilien blomsterglansbiller, legger egg i knopper. Etter at disse eggene klekker, lever larvene av nektar og pollen i blomstene. Når larvene er ferdig vokst og utviklet, forpupper de seg på bakken. De voksne billene kommer fram på høsten.

Noen arter i glansbillefamilien, hovedsakelig i underfamilien blomsterglansbiller, er regnet som skadedyr. Den største skadegjøreren av disse artene er rapsglansbillen, som er regnet som en av de viktigste skadedyrene i matoljeproduksjonen. Voksne rapsglansbiller spiser blomsterknoppene på rybs- og rapsplanter, som fører til redusert avling av de oljerike frøene.

Glansbiller finnes i alle verdensdeler, og kan også finnes over hele Norge. De fleste av de omtrent 80 norske artene er livskraftige, men noen få arter er vurdert til ulike grader av truet på Artsdatabankens rødliste, blant annet dragehodeglansbille (Meligethes norvegicus), som ble vurdert til sterkt truet på rødlista i 2021. Arten lever på den sårbare plantearten dragehode (Dracocephalum ruyschiana), som har sin hovedutbredelse på kalktørrengene i Indre Oslofjord, men som også kan finnes på tørre, varme lokaliteter i innlandet.

• biller