Hellebard er et langskaftet stikk- og huggvåpen som opprinnelig stammer fra Sveits. På 1300- og 1400-tallet ble det fotfolkets primærvåpen over hele Europa.

Hellebarden består av et skaft på cirka 2,5 meter med øks i enden – der hodet går ut i en bakoverkrummet spiss, som ble brukt til å rive ryttere av hestene. Skaftet hadde ofte langsgående jernbeslag.

På 1500- og 1600-tallet gikk hellebarden fra å være et primærvåpen for vanlige soldater til å bli et rangtegn for underoffiserer og et paradevåpen for fyrstelige vakttropper. Den opprinnelig stridsøksen i enden, som tidligere var tung, ble nå lettere og forsiret med graveringer.