Hvithodehavørna er 71–96 centimeter lang og har et vingespenn på 168–244 centimeter. Hannen veier 3640–4820 gram, og er dermed en del mindre enn hunnen som veier 4630–6400 gram. Voksne fugler kjennetegnes ved at hodet, halsen og halen er snøhvite og står i skarp kontrast til den brunsvarte kroppen. Føttene og nebbet er sterkt gulfarget. Hvitfargen utvikles etter 4–5 år. Juvenile (unge) fugler er mørkere, med hvitspraglet buk og en klar mørk nebbspiss. Unge fugler kan minne om unge fugler av vår havørn. Det eldste ville individet som er registrert ble 38 år, selv om individer i fangenskap kan bli noe eldre. Den eldste fuglen i fangenskap ble rapportert å være 48 år.

Hvithodehavørna hekker over store deler av Nord-Amerika. Den påtreffes over hele USA, det meste av Canada og nordlige deler av Mexico. Den hekker oftest nær havet, men også ved ferskvann der det er godt med fisk. Arten var sterkt påvirket av miljøgifter på 1960- og 1970-tallet, men etter forbudet mot DDT har bestanden tatt seg kraftig opp igjen, og arten regnes ikke lenger som truet.

Hoveddødsårsak er enten direkte (skutt, fangst eller forgiftning) eller indirekte (flyr på kraftlinjer og lignende) kontakt med mennesker. Obduksjon av døde fugler har vist at kun en liten andel dør av sykdom. Av disse døde de fleste av fugleinfluensa, kolera (egen bakterie som spesielt rammer fugler) og vestnilfeber.

Arten er kategorisert som livskraftig på den internasjonale rødlista. I nordlige deler er fuglene trekkfugler, mens lengre sør i utbredelsesområdet er fuglene hovedsakelig standfugler. De fleste fuglene som når voksen alder, etablerer seg kun noen mil unna der de selv ble klekket. Hunnene drar derimot i snitt nesten dobbelt så langt som hannene. Arten ble totalfredet i 1940.

Hekketidspunkt varierer med lokasjonen. I sørlige deler av utbredelsesområdet hekker den sent på høsten til tidlig vår, mens i nordlige områder hekker den på våren. Reiret bygges i god tid i forveien, oftest i toppen av større trær. Reiret bygges av kvister, og begge kjønn bidrar i etableringen. Reiret er blant det største som er registrert hos fugler. Det kan bli over tre meter høyt og nesten tre meter bredt. Arten legger 1–3 egg, der hvert veier 110–130 gram. Eggene ruges i 35 dager. Begge kjønn bidrar i rugingen, men hunnen står for størsteparten av innsatsen. Den første tiden etter klekking følges ungene tett av minst én av foreldrene i reiret, men etter 5–6 uker blir de mer selvstendige. Ungene blir stort sett servert fisk. Begge foreldrene mater ungene, som forblir i reiret til de er mellom 8 og 14 uker gamle. Den har stort sett bare ett kull i året.

Arten lever hovedsakelig av fisk, mindre pattedyr og fugler. Den kan både ta levende byttedyr og spise åtsler. Dietten varierer etter hvor fuglene befinner seg.

• havørner
• haukefamilien
• rovfugler