Isokefali er et komposisjonsprinsipp som går ut på at nærmest alle fremstilte figurer i et relieff eller maleri holder hodet i omtrent samme høyde, og er arrangert langs en horisontal linje.

isokefali

Kjennetegn
Isokefali er en antirealistisk konvensjon eller norm som krever at figurenes reelle høyde er tilpasset en lineær orden. Konvensjonen gjelder i hovedsak for komposisjoner med faste ytre mål, for eksempel friser og relieffer, som inngår som arkitektonisk utsmykning.
Historikk

Isokefali er et mye benyttet prinsipp i egyptisk og bysantinsk kunst, for eksempel i ikoner. Man kan dessuten finne mange eksempler i antikken og middelalderens kunst.
Selv i renessansen på 1400- og 1500-tallet benyttet enkelte malere isokefali. Det gjelder for eksempel Masaccio, Piero della Francesca og Masolino da Panicale.
Naivisme

Castraktion, olje på lerret, 200,5x301 cm., utført av Bendik Riis, 1950-tallet. Leger og sykepleiere har hodene i omtrent samme høyde.
Tendensen til å sidestille figurer, slik at hodene kommer i omtrent samme høyde, finner man også i kunst fra nyere tid. Det gjelder eksempelvis bilder av Bendik Riis og andre naivister.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Edgerton, Samuel Y. (1975). The Renaissance Rediscovery of linear Perspective. New York: Basic Books
- Mørstad, Erik (1996). Malerileksikon. Teknikker, motivtyper og estetikk. Oslo: ad Notam Gyldendal
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.